IOC-topp åpner for å fjerne is i OL: – Virker helt utenkelig

Se for deg en ishockeykamp eller et skøyteløp i OL uten is. Den internasjonale olympiske komité (IOC) leker med tanken.

Foto: VEGARD GRØTT / Bildbyrån

I fjor sommer opplevde nemlig et sveitsisk selskap det de omtaler som et gjennombrudd: Selskapet produserer nå plater av et materiale med tilnærmet samme friksjon som vanlig is.

Hvorfor?

Fordi det er mye billigere. Og fordi store kjøleanlegg er svært skadelig for miljøet.

Ragne Wiklund (25) er norsk gullkandidat på skøyter i OL. Hun har lest litt om den nye teknologien, men uten å sette seg inn i temaet.

– Kan du se for deg dem som går på skøyter uten at det er is?

– Det virker jo helt utenkelig, men ja, det kan kanskje fungere. Jeg leste at det skulle gi samme følelse, men vi utøvere er samtidig ekstremt sensitive på ulik is. Det å gå et løp i Polen og Salt Lake City er helt forskjellig. Så jeg klarer ikke helt å se det for meg, sier hun til VG i Milano.

Miljø og bærekraft har fått stadig mer oppmerksomhet i toppen av IOC de siste årene. Den mektige IOC-direktøren Christophe Dubi omtalte teknologien i et intervju med nettstedet Insidethegames i fjor høst.

– Det er noen ideer som fascinerer meg: Bør vi fortsette å lage is for skøyter? Et sveitsisk selskap har utviklet en fullstendig syntetisk is som har samme glidekoeffisient – og dermed samme følelse, sa Dubi.

Og han stoppet ikke der:

– Den dagen vi kan kjøre ned en bobbane uten å måtte kjøle den med 25 tonn kjølevæske, vil det være en game changer. Det samme gjelder ishaller: De er fortsatt isfabrikker, enorme kjøleskap. Denne tankegangen gjelder alle glideidretter – potensielt også ski: I skihopping lander vi allerede på matter, så det kunne vi like gjerne gjort innenfor infrastrukturen til sommer-OL.

Selskapet bak teknologien heter Glice og holder til i sveitsiske Luzern.

– De siste årene har verden sett et gjennombrudd innen områder som nanoteknologi. Vi har pushet hardt og opplevde et gjennombrudd i august i fjor, sier gründer og administrerende direktør Viktor Meier til VG.

– Tror du det er realistisk at vi ser dette i toppidrett i løpet av noen få år?

– Det handler om teknologi og psykologi. Teknologisk har vi hatt et gjennombrudd, og vi fortsetter forskningen for å bli enda bedre. Angående psykologi: Idrettsorganisasjoner er ofte veldig konservative. Det er gjerne snakk om folk i 60-årene. Dette krever åpne mennesker som vil ta i bruk noe nytt, sier Meier.

SOMMERHOCKEY I HAGEN? Et eksempel på produktet til selskapet fra Sveits. Foto: Glice

Selskapet hans er likevel invitert til årets kongress i Det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Der skal idrettslederne få stå på  skøyter på «isen» til Glice.

– Ishaller stenges over hele verden på grunn av økonomi eller miljømessige årsaker. Folk opplever at døtrene deres må trene klokken 07 om morgenen fordi det er kamp om halltiden. Derfor opplever ISU nå at de må gjøre noe, dersom skøytesporten skal vokse. For å eksistere i fremtiden, må de handle nå. Men den psykologiske endringen går saktere enn den teknologiske, sier Meier til VG.

Han mener den nye teknologien er langt, langt billigere enn den isen som produseres i dag.

– Hos oss er det ingen kostnader til strøm eller vann. Driftskostnadene handler i praksis bare om rengjøring.

– Hva sier utøverne som har testet dette?

– De er veldig skeptiske og tror nesten ikke på det. Men når de prøver det, så elsker de det. Før gjennombruddet i august, så sa mange «Det er tregere, jeg føler det er tregere». De kommentarene får vi nesten ikke lenger.

Viktor Meier sier at man har klart å oppnå samme friksjon med en hockeyskøyte som på ekte is i et laboratorium.

Men friksjon er komplisert, understreker han:

– Hvert stål er forskjellig. Hastigheten påvirker også målingen. Vekt spiller inn. Til og med romtemperatur og luftfuktighet kan ha en betydning. Testmaskinen vår kan bare teste i lavere hastigheter. Friksjon kan derfor være helt annerledes i høyere hastigheter. Vi antar at ekte is fortsatt er litt raskere enn vårt produkt i høy hastighet. Men vi jobber med nye testmetoder og forsker videre på dette området, sier Meier til VG.

Tilbake til Milano og OL: Landslagssjef Bjarne Rykkje har også fått med seg forskningen på «is som ikke er is»:

– Det er alltid bra hvis det kommer alternativer som ikke koster energi. Samtidig tror jeg at vi på et tidspunkt kommer dit at energien er gratis. Da vil det ikke ha noe å si lenger. Jeg håper egentlig at vi holder ut på is frem til det, gliser han til VGs journalist i Olympic Village.