Innfører søppel-grep: – Har blitt mye bedre

Du har kanskje gjort det selv, kastet plastemballasje, epleskrotten og melkekartongen i restavfallet? Da er du ikke alene.

Om lag halvparten av det nordmenn kaster i restavfallet, kunne gått til gjenvinning.

Men for noen vil det framover bli dyrt å ta den lettvinte løsningen.

I Øygarden kommune, utenfor Bergen, innførte de denne uken vektbasert renovasjon. Fagleder for renovasjon i ØyVAR, Espen Elstad, forteller at de nå ruller ut prosjektet for hele kommunen etter å ha testet det ut i et av kommunens tettsteder.

– Vi har kjørt en testpilot i Rong i nesten to år nå, der innbyggerne har betalt for restavfallet sitt etter antall kilo, sier han.

Gir raskt resultater

Prøveprosjektet i Rong, nord i øykommunen, skal ha gitt umiddelbar effekt, og det forventes at innføringen i hele kommunen også raskt vil vise gode resultater.

– Vi har sett at sorteringen har blitt mye bedre. Matavfallet økte for eksempel med 40 prosent, sier Elstad.

Målet med endringen er å få folk til å sortere søppelet sitt, og få avfall som kan gjenvinnes ut fra restsøpla.

– Halvparten av restavfallet kan gå i en annen sortering, og vi ønsker å belønne de som sorterer godt, forteller han.

VIL DELE: Espen Elstad mener at kommunen nå har tatt et steg i riktig retning for å nå regjeringens mål om sortering, og ønsker å dele erfaringene de får. Foto: ØyVAR

– Veiing av søppeldunkene har vi gjort i lang tid, så vi vet godt hvor mye restavfall som kastes i dag. Forskjellen blir at man nå betaler per kilo.

Får kritikk

Elstad forteller at Øygarden kommune er tidlig i løypa på å betale per kilo restavfall. Han vet ikke om andre kommuner i Norge med det samme systemet.

– Det har vært blandede tilbakemeldinger. Det er noen som klager og ønsker at ting forblir som de har vært før, men spesielt mange yngre synes dette er et bra tiltak.

KOSTBART: Den nye sorteringsløsningen kritiseres blant annet for å være for dyr. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Det er alltid en del innbyggere som varsler misnøye når noe endres. Vi får en del pepper og kommentarer om at folk kommer til å brenne og hive restavfallet i naturen, men vi har ikke noe som tyder på at noen skal gjøre det, sier Elstad.

Han forteller at de ikke ønsker å endre på noe før de får testet det over en periode, men vi vil evaluere effekten dette har.

Kan by på utfordringer

Forsker og doktorstipendiat ved NTNU, Kim Rainer Mattson, mener løsningen i Øygarden er interessant.

– Det er veldig bra hvis denne løsningen fører til at ting blir sortert ut fra restavfallet. Men det er en risiko for at folk putter ting i de andre containerne fordi disse ikke veies, sier Mattson.

– Skal man innføre det bør man være ekstra påpasselig på å kvalitetssikre de andre beholderne, mener forskeren.

MISLYKKET POLITIKK: Kim Rainer Mattson har tidligere fortalt at avfallspolitikken som føres kunne vært mer aggressiv og langsiktig. Foto: Ingvild Gjerdsjo / TV 2

Mattson forteller videre at han ikke er negativ til løsningen, og forklarer at noe liknende blir gjort i for eksempel Nederland, der de er bedre på sortering enn her hjemme.

Espen Elstad i ØyVAR forteller at han ikke er bekymret for at det havner mer restavfall i de andre avfallsdunkene.

– Dette er ikke noe vi har hatt et problem med under pilotprosjektet, og det vil også bli kontrollert ved tømming, sier Elstad.

– Slapp politisk regulering

Mattson forteller at det er bra med nye løsninger for avfallssortering, for trenden har vært på stedet hvil de siste ti årene. 

– Vi ser en viss tendens til at sortering er litt på vei opp og restavfallet i husholdningen litt på vei ned. Det ser altså ut til det går i riktig retning, men vi er på langt nær det nivået vi trenger for å nå målsettingen. Det er absolutt mer å hente.

Ved siste måling for 2024 produserte hver person 150 kilo restavfall i husholdningen. Av dette kan man anslå at minst 40 prosent kunne gått til gjenvinning.

MÅ REDUSERES: – Vi trenger å redusere restavfallet med rundt 50 prosent, mener forsker og doktorgradsstipendiat Kim Rainer Mattson. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Det er tydelig at folk gjør en innsats. Det er spesielt avfall i næringen vi må se på. Her er det mye mindre aktivitet og oppfølgning enn for husholdningen. Avfallet i husholdningen står kun for 30 prosent av restavfallet. Resten er fra næring og industri. Her har de en betydelig jobb å gjøre, sier forskeren.

– Jeg mener at det er en slapp politisk regulering. Det er mye mer fokus på avfallssektoren enn på produksjonen, selv om det er her man har mye mer å gå på med tanke på gjenvinning. Politikerne må regulere og ta mer styring.