Ingen var forberedt på disse prisforskjellene

Statnett utreder nå om vi skal erstatte de eksisterende utenlandskablene til Danmark med nye kabler, fordi dagens kabler trenger fornyelse. Det er fullt og helt opp til norske myndigheter å fatte beslutninger om nye kabler skal bygges – og eventuelt hvor stor kapasitet disse kablene skal ha, til tross for at noen påstår at det er ACER og EU som bestemmer dette.

Dersom vi skal fornye kablene, må det altså være fordi det er i Norges interesse. Og vi som bor og jobber i Agder må også kunne tillate oss å mene at det må være i Agders interesse om vi skal legge til rette for kraftutveksling med Danmark og Europa også i fremtiden.

Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet og vi er tett knyttet sammen med det europeiske markedet gjennom utenlandskabler – som er lokalisert i vårt prisområde NO2. Samtidig er det begrenset nettkapasitet mellom prisområdene i Norge. Dette gjør at hele Norge påvirkes av prisene i det europeiske kraftmarkedet, men NO2 mest. I år har prisnivået i NO2 i snitt over året vært 24 prosent høyere enn i NO1, 54 øre/kWh mot 44 øre/kWh.

Ingen var forberedt på disse prisforskjellene mellom de sørlige områdene da de først oppsto for tre år siden. Prisnivået i sør har historisk vært stort sett likt. Det gjør at våre bedrifter plutselig står i en uheldig situasjon med konkurransevridninger innad i Norge og en usikkerhet om hvor det er best å lokalisere produksjon.

Kraftutvekslingen med utlandet øker det norske prisnivået. Samtidig innebærer videre utvikling av kraftmarkedet en rekke dilemmaer. Dersom forbruket i Norge øker mye, i tråd med ambisjoner om næringsutvikling og klimaomstilling, kan vi havne i et kraftunderskudd. En slik situasjon vil kraftutveksling bidra til lavere, ikke høyere priser. En sentral begrunnelse for å ha kraftutveksling er også forsyningssikkerhet og muligheten for å spre risikoen når vi har lav kraftproduksjon i Norge. Videre gir krafteksporten inntekter i første omgang til kraftprodusentene, men i neste omgang til stat og kommune.

Sist gang Statnett gjennomførte analyser av kraftutveksling mot utlandet var i 2013. Omstendighetene rundt kraftmarkedet ser annerledes ut nå enn de gjorde da. Det er viktig at både forsyningssikkerhetshensyn og også regionale prisvirkninger av kraftutveksling og samfunnsøkonomiske virkninger av dette inngår i analysen av fornyelse av kablene.

For norske kraftprodusenter er det åpenbart at utvekslingskablene er lønnsomme. Vi har lenge hatt en balansegang der krafteksport har gitt til inntekter til kraftprodusentene og det offentlige, samtidig som prisnivået til forbrukerne her hjemme fortsatt har holdt seg på et konkurransedyktig nivå. Skal vi opprettholde den samme balansen framover, må vi både ha en politisk vilje til ny kraftproduksjon og fortgang i utbygging av nettinfrastruktur internt for å redusere interne prisforskjeller. Dette er en stor del av NHOs langsiktige næringspolitiske arbeid. På kortere sikt bør vi ha tiltak som demper prisvirkningene for bedriftene, som økt satsing på energieffektivisering og tiltak for å redusere nettleie som treffer de bedriftene som er mest utsatt.

Prisvariasjonene vi får i fremtiden blir sannsynligvis enda større etter hvert som vi får stadig mer uregulerbar kraft inn i kraftsystemet. Gjennomsnittsprisen kan bli relativt lav, men prissvingningene vil gi lite forutsigbarhet. Det kan føre til at fastprisavtaler blir mer attraktive, både for bedrifter og husholdninger. Dette gjelder også bedrifter i NO2, der prisvariasjonene vi ser gjør at det kan bli aktuelt å vurdere å sikre strømkostnadene over tid. Dette behovet bør kraftprodusentene og strømleverandørene møte.

Det bør være et mål at god tilgang på fornybar, utslippsfri energi til konkurransedyktige priser, fortsatt skal være et konkurransefortrinn for Norge. Om utvekslingskablene til Danmark skal fornyes eller ikke, må utredes grundig – slik Statnett er i gang med. Utredningen kan ikke bare handle om et ja eller nei til å fornye kablene. Den må også handle om hvor stor kapasitet nye kabler eventuelt bør få, og hva som tjener norske interesser best.