Ingen lettvinte løsninger for Nationaltheatret

1 month ago 14

LUBNA JAFFERY

kultur- og likestillingsminister (Ap)

Et teater er mer enn et hus.

Et teater er også kunnskapen, menneskene, talentene, fagfolkene, erfaringen og visjonene.

Et teater er en institusjon.

Og et nasjonalteater er enda litt mer.

Det er Henrik Ibsen, Wenche Foss – og «Døden på Oslo S».
Det er en tradisjonsbærer og samlende kraft for nasjonal identitet.

Med særlig ansvar for å videreføre et lands teatertradisjoner, og for å skape nye.

Alle er enige om at bygget på Johanne Dybwads plass må pusses opp. Og alle er enige om at det har hastet lenge. Det ærverdige bygget er storslått og fortjener et fortsatt langt liv.

For her sitter Norges historie i veggene.

Oppussingen i seg selv er enormt omfattende, og dermed også svært kostbar. Den innebærer at det ikke kan spilles teater i bygget mens oppussingen pågår.

Hvor skal de så være?

Noen mener kanskje at det enkleste ville vært å stoppe driften i mange år mens det renoveres. I praksis betyr det å legge ned vårt eget nasjonalteater i årevis.

Da risikerer vi i så fall å miste all den kunnskap, erfaring og kompetanse som utgjør Nationaltheatret. Det mener jeg Norge og norsk kulturliv ikke har råd til.

Mange foreslår at teateret kan være et annet sted midlertidig.

Det er en god ide. Problemet er at det er lettere sagt enn gjort. Det finnes ikke store scener som står ledige og tomme for ny bruk, og Nationaltheatret kan ikke kaste ut andre teaterkompanier fra sine scener.

Alternativet blir å bygge en midlertidig scene i Oslo.

Men også det er lettere sagt enn gjort. Det står ikke tomter sentralt i hovedstaden klar for teaterbruk. Det må planlegges, søkes og reguleres.

Vi skal beholde det praktfulle, historiske teaterbygget, og vi skal pusse det opp.

Oppussingen vil gi teateret tekniske anlegg av moderne kvalitet og sikre antikvariske verdier. Den vil gi bedre universell utforming og tilgang for alle i så stor grad som er mulig.

De helt nødvendige tekniske endringene vil beslaglegge amfiscenen og malersalen, som i dag brukes til både prøver og forestillinger. Teateret får færre scener å vise teater på.

Dermed står vi igjen med et regnestykke der vi bruker fryktelig mye penger på oppussingen, og får mindre teater igjen.

Det mener jeg er dårlig for alle.

Derfor satte vi i gang en utredning av mulige alternativer. Som både tar vare på den nasjonalskatten som bygningen Nationaltheatret er, og som i tillegg tar vare på den viktige teaterinstitusjonen som Nationaltheatret er.

Utredningen til Statsbygg viser tre alternativer.

Det første innebærer at man lager en varig moderne scene samt en mindre scene på Tullinløkka (der man også tar i bruk det gamle Nasjonalgalleriet), og så spiller teateret der mens man gjør en enklere og rimeligere oppussing av hovedscenen.

Det andre alternativet innebærer en delt løsning hvor man etablerer en midlertidig scene og nye varige mindre scener og støtteareal utenfor sentrum.

Mens teateret spiller her, så gjør man en omfattende oppussing og oppgradering av hovedscenen.

Det tredje alternativet har også en midlertidig scene og nye varige scener og arealer utenfor sentrum, men holder seg til kun enklere oppussing uten oppgradering av hovedscenen i det gamle bygget.

Hva har disse alternativene til felles? Jo, de er alle dyre og krevende.

Så hva skjer nå? Siden rapporten kom har vi satt i gang en kvalitetssikring av rapporten fra Statsbygg, som gjøres før regjeringen kan ta stilling til saken Selvsagt skal man være kritisk til de kostnadene som skisseres.

Og selvsagt skal man være kritisk til løsningen som går hardt ut over teaterdriften. Jeg er glad for at det blir en levende debatt om dette.

Det hadde vi også da operaen i Bjørvika og Nasjonalmuseet på Vestbanen skulle bli til.

Mitt mål er å sikre både institusjonen og bygget. Det er mer enn 200 000 publikummere som får oppleve Nationaltheatret på scenen hvert år.

Det er 280 ansatte ved teateret. Mange står på scenen, andre jobber i verksted, med kostymer, eller sceneteknikk. De representerer det beste i sine fag i Norge.

Uten fagkompetansen og erfaringen finnes ikke Nationaltheatret. Jeg vil at de skal kunne fortsette å gjøre jobben sin mens det gamle bygget får en sårt tiltrengt oppussing.

For et teater er mer enn et hus, og hele Norge trenger et levende Nationaltheater.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article