Ikke vær så strenge med dere selv

3 days ago 8

Da var det på ’an igjen, som han synger, den melankolske bergenseren.

For atter en gang er vi der at gode og kanskje litt snusfornuftige krefter er ute med milde advarsler mot voksne folk som akter å unne seg noe ekstra godt i julen.

Nei da, temaet er for alvorlig til å spøke med. Altfor mange barn har det trasig når foreldrene sklir ut, ikke minst på det som skal være den fineste kvelden av dem alle, selveste julaften.

For noen klarer ikke å holde seg på matten. Det går over styr. Man drikker og blir i egne øyne god og glad, mens man umerkelig skifter ham og blir litt som en annen person. For unger kan det være forstyrrende, av og til nesten nifst.

Jeg husker spesielt én episode fra barndommen som absolutt ikke gjelder mine egne foreldre, men noen andres, og det var nyttårsaften, ikke julekvelden. De vagget rundt og lo og skrålte som om de var, ja, barn.

Jeg likte det overhodet ikke.

Noen har det vondt på slike kvelder. Derfor er det på sin plass for organisasjoner som jobber med slikt å advare mot overdrevent inntak og uansvarlig oppførsel.

Det skulle bare mangle at det ble påpekt, i år som i fjor, og som i årene før det igjen. I år er sangeren og den relativt nybakte småbarnsmoren Maria Mena frontfigur for en av kampanjene, og det er fint det.

Men – og her har det kanskje svevet et «men» over setningene fra starten av – dette er ikke hele historien. For jevnt over går dette aldeles greit. Mer enn det: De aller, aller fleste skjønner hvor grensene går.

Jeg forhørte meg på varsomt vis med vår minstemann her forleden, etter at lege Kaveh Rashidi dro i gang den årlige runden om jul og voksne og barn og alkohol: Er det greit at mamma og jeg drikker vin på julaften?

Den ferske tenåringen så nesten oppgitt på sin far og sa: Eh, ja?

Han skjønte ikke spørsmålet, enn si problemstillingen. For han var det et ikke-problem, et konstruert dilemma. For han er vant til det. Og (trolig og iallfall forhåpentligvis) innforstått med at det er helt normalt.

I vår familie drikker vi et glass vin, og kanskje et glass øl, og en liten kolokvinter – til ribba, til riskremen, til julebaksten. Sånn er det med den saken. Og det er usagt, naturlig og helt, helt vanlig.

Les også: Alkohol i jula: – Utrygt for barn

Dette er ikke for å skryte på noe vis, for slik er det jo for den store hopen av foreldre og besteforeldre som feirer jul sammen med ungene, og har det så hyggelig som man skal ha det når det feires jul.

Derfor blir jeg litt oppgitt også hver gang dette spørsmålet reises, som om pekefingeren heves mot oss alle, enda en gang.

Og særlig fordi jeg føler – og dette er krevende å dokumentere på stående fot – at debatten blir noen knepp strengere for hvert år som går. Hørte jeg noen si «hvit jul»?

Som en middelaldrende mann som motvillig rammes av en gryende tendens til å forbanne tidens elv, skal jeg vokte meg vel for å dømme dagens småbarnsforeldre og deres vurderinger og valg.

Men la gå, da: Er de ikke litt strenge med seg selv?

For det er liksom ikke grenser for hvor mange farer som truer, og hvor forsiktig man skal være. De dyrebare og unike små må beskyttes mot alt som kan skape innbilte følgefeil senere i livsløpet.

Jeg har lyst til å si, og det helt på generell basis, og med nevnte dr. Rashidi som også oppfordrer: Senk skuldrene, demp kravene, ikke strev etter perfeksjon, ta ting litt mer på hælen, la det skure og gå en smule, og da tenker jeg ikke på julevasken.

Dagens unge foreldre preges av fenomenet som kalles «intensivt foreldreskap», skal vi tro barneforskeren Raquel Herrero-Arias ved Universitetet i Bergen.

Stresset og forventningspresset tynger, og det «er ikke lenger nok å gjøre det som virker enkelt eller fornuftig», som UiB-forskeren sier det.

Mange av dagens unge foreldre tør ikke å stole på egne instinkter og sliter med selvtilliten – i møte med en kanonade av mer eller mindre fornuftige råd og formaninger, ikke minst i sosiale medier.

Jeg kan ærlig talt ikke huske at vi hadde det slik da startskuddet gikk for vårt lange forelderløp for litt over to tiår siden (selv om mange foreldre fra tidligere generasjoner også slet med strenge autoriteter av typen Dr. Spock).

Min påstand er: Å unne seg noen få glass fermentert saft med ungene til stede er helt uproblematisk, nesten mer: Det er fint.

De har det finest når vi har det finest, og dessuten er det – så lenge man behersker seg – avvæpnende og en innføring i hva voksenlivet er for noe.

Det er banalt å påpeke dette, nesten tåpelig. Men når strengheten senker seg en smule over landet, så må en etter hvert ganske erfaren liberaler atter en gang ta den tunge børa:

Å ønske alle en mest mulig avslappet jul, fri for selvpålagte og ærlig talt ganske unødvendige forbud, når det vi aller mest trenger er sunn fornuft og et avstressende avbrekk fra det daglige strevet, midt i den mørkeste mørketiden.

Gjerne med noe godt og likevektig i glassene; en søt og behagelig nubbe – multelikør kanskje, sånn i anledning sesongen?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article