8 hours ago
8
Tar laaaang påskeferie:
Nordmenn tar lang påskeferie, og sier de skal jobbe fra hytta. Men det er bare noen yrkesgrupper som er så heldige at de kan gjøre det.
Publisert 15.04.2025 23:12
– Noen er nok stille og sier ingenting. Så kan veldig mange gjøre det fordi ingen nevner det. Ikke si det, bare gjør det, sier forsker i arbeidsledelse, Hans Christian Aargaard Terjesen.
Det Terjesen snakker om, er de som egentlig står oppført med arbeidsdager før påsken virkelig begynner skjærtorsdag, men likevel nyter ekstra dager på fjellet.
Til Italia med laptop
For allerede fredag før palmehelgen ble det stille i bygatene. Noen tar til og med ferie de resterende dagene etter 2. påskedag, slik at det blir hele to uker fri denne påsken.
Ja, også forskeren ved OsloMet tar fri disse virkedagene, fordi han kan. Det kan ikke kona hans, som jobber på Ullevål sykehus.
– I noen yrker, som for eksempel på et sykehus, så er det kanskje enda mer å gjøre på grunn av høytiden, mens hos oss er det stille som bare rakkeren.
– Har med telefonen
Terjesen sier mange i hans bransje har installert seg på hytta.
– Noen har kanskje reist til Italia, med laptopen, så er det kanskje noen sjeler som fremdeles er på kontoret.
En av de som er godt installert på påskefjellet i Trysil, er Bernt Arne Storsveen. Han er daglig leder i et møbelsnekkerfirma.
– Jeg har jobbet litt i dag, men det er fint å være ute når sola skinner. Det må man jo passe på. Jeg har jo med meg telefon og mail, så jeg får gjort litt, sier han i solveggen.
En annen som sier han jobber på påskefjellet, er Martin Rønningen. Han har også et fleksibelt arbeidsliv i konsulentselskapet Bouvet.
– Du får slappet av litt ekstra. Det er jo færre folk her nå.
– Tar du med deg litt jobb opp her?
– Ja, jeg har med meg det nødvendige hvis været blir dårlig. Hvis man har en så fleksibel jobb, så er det en fin ting.
– Et klasseskille
Det at noen faktisk ikke kan jobbe et annet sted enn på arbeidsplassen, gjør at forskeren ser en trend som går mot et skille mellom de som har muligheten, og de som ikke har det.
– Det er ingen tvil om at vi etter hvert skaper et klasseskille i norsk arbeidsliv. De som må gå på jobben og løse arbeidsoppgaver der det skjer, som sykepleieren eller den som kjører bussen, de kan jo ikke gjøre det fra hytta, sier Aargaard Terjesen.
Lederne har muligheten
Professor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole mener det først og fremst er teknologi som gjør at det har blitt mer legitimt å si at man jobber, men uten å være på jobb.
– Fleksibiliteten har økt betydelig med hjemmekontor og hybridarbeid, sier Andreassen.
Tall fra NHO (2023) viste at 60 prosent av kontoransatte kan jobbe fra et annet sted enn på arbeidsplassen.
– God bredbåndsdekning gjør at mange kan jobbe fra hytta eller andre steder, spesielt rundt helligdager, sier Andreassen.
Hadde fått falske svar
Dette betyr altså at kontoransatte og ledere er de som har muligheten til å si at de jobber fra fjellet. Eller Italia. Men, om de jobber, eller bare sier at de gjør det, det vil ingen få vite.
– Om du hadde spurt om det, hadde du ikke fått reelle svar. Selv om mine kolleger hadde spurt folk i en undersøkelse, så hadde de fått masse falske svar, det er jeg sikker på, sier Aargaard Terjesen.
Så er jo spørsmålet om nordmenns hang til å ta langfri går ut over produktiviteten i næringslivet. Det ser faktisk ikke slik ut.
– Produktiviteten vokser fortsatt, med 1 til 2 prosent hvert år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Og hybridarbeid kan faktisk øke det totale antall arbeidstimer, sier Tor Wallin Andreassen.
– Det kan hende at når vi får de ekstra dagene og de mulighetene, at vi står på litt ekstra når vi er på jobb, mener Aargaard Terjesen.
English (US)