Evner vi å se summen av naturødeleggelsene rundt oss?
Anleggsmaskiner med rumlende maver og grafsende kjefter plager naturen og oss mange, mange steder i Agder. Det var en gang en skogsteig her med løvtrær hvor det hekket både meiser og hakkespetter. Hvor er den lille enga med veronika, kløver, blåknapp og tiriltunge, eller det lille tjernet hvor øyenstikkere surret over vannflata som et minihelikopter?
Men så en dag stopper en opp og ser utover en steinørken og fortviler. Skal det også bli skjebnen til nok en del av Vågsbygdskauen, det uerstattelige grønne nærområdet til tusenvis av beboere i Vågsbygd, Søgne og Songdalen? Bit for bit blir et grønt nærområde tatt fra oss for all utid, lagt under asfalt og betong for «samfunnsnytte». Vågsbygdskauen hvor beboere i alle aldre, tusenvis, henter opplevelser og energi, næring til fysisk og psykisk helse. Bit for bit – E39, utvidelse av Mjåvann industriområde, kraftgater..., og nå en ny bit – Holskogen næringsområde.
Folk er opprørt, motstanden er vekket og vokser. Det har ført til at opparbeidelse etter en 16 år gammel reguleringsplan er satt på vent etter krav fra lokale aksjonister og Naturvernforbundet. Kommunen skal ta en ny gjennomgang av saken og kan til slutt ende hos Statsforvalteren for endelig avgjørelse.
Formålet med planen er å bygge lagerhaller hvor fritidsbåter kan få vinteropplag. Er det virkelig samfunnsnytte?
Planen for Holskogen næringsområde er fra 2009 og forutsetter ødeleggelse av uerstattelig, intakt natur. Planen er utgått på dato og tilfredsstiller på ingen måte det som i dag kreves for kunnskap om naturverdier. Heller ikke hva realisering av planen vil føre til av evigvarende naturskade på gammelskog, vassdrag, myr og dyreliv, herunder nasjonalt kritisk truet enkeltart. Planen er overmoden for det regjeringen Støre har oppfordret kommunene til som følge av Naturavtalen, å revidere eller legge bort planer med store negative miljøkonsekvenser.
Formålet med planen er å bygge lagerhaller hvor fritidsbåter kan få vinteropplag. Er det virkelig samfunnsnytte, og kan det virkelig forsvares i en tid hvor Agder og Kristiansand utmerker seg ved å være norgesledende på forbruk av natur?
I følge Miljødirektoratet har vi vernet 17 prosent av Fastlands-Norge, og i løpet av fire år skal vernet omfatte 30 prosent, og landet skal i tillegg restaurere et tilsvarende areal! Det er helt uoppnåelig med mindre kommunene bidrar, og da har agderkommunene en krevende, akutt snuoperasjon foran seg. I dag forventes det at politikerne i Kristiansand lytter til hva klima- og miljøministeren uttalte i «Dagsnytt 18» om Naturavtalen og forbruket av natur: «Vi må la intakt natur være i fred, og vi må få til en holdningsendring». Bevar Vågsbygdskauen, tilbakefør Holskogen næringsområde til natur til glede for kommunens befolkning, og de som ennå ikke har stemmerett.












English (US)