Ikke la studievalget knekke deg

Det er søknadsfrist for høyere utdanning i morgen. Du er kanskje en av dem som føler at dette er et av livets viktigste valg.

Jeg her her for å fortelle deg at det ikke er det.

Det er selvsagt viktig hva slags yrke du skal ha for resten av livet ditt. Jeg forstår hvorfor det er så vanskelig å velge.

Studien skal gi: jobbmuligheter, et yrke, økonomisk trygghet, mestringsfølelse, tilhørighet og mening.

De fleste førstegangssøkere vil ha en god lønn, mange vil også ha en jobb som er meningsfylt i et fagområde som interesserer dem.

Men halvparten syns det er vanskelig å velge riktig utdanning, viser forskning.

Noen har i flere år visst akkurat hvilket studie de skal søke og i nøyaktig hvilken rekkefølge. De har jobbet systematisk og beinhardt for å få akkurat den skyhøye poengsummen som kreves.

For mange av disse står verden og faller på om de kommer inn på det valgte studiet.

Andre sitter fremdeles og flikker med valg og rekkefølgen når klokken nærmer seg 23:59 15. april. De har ikke peiling på hva de skal bli «når de blir store».

Enkelte lar det være opp til tilfeldighetene; de slår mynt eller kron.

Noen tenker at deres innsats endelig skal krones. Andre er fortvilet over å ikke ha bedre karakterer, høyere poengsum, og bedre valgmuligheter.

STUDIESTART: De siste årene har man sett en vedvarende nedgang i søkere til studier som sykepleiere og lærere. Medisin, økonomi og juss er populære studier. Bildet er tatt ved studiestart på Universitetsplassen i Oslo i 2024. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Det viktigste å huske da er følgende:

At dette er et valg som kan gjøres om. Om noen måneder, om et år, eller som meg, som tok en helt ny utdannelse som journalist da jeg var 34 år.

Jeg var en middels elev på videregående skole, jeg hadde 4,4 i karaktersnitt.

Jeg var barn av innvandrere som ikke var flink nok til å bli lege, ingeniør eller advokat. Jeg søkte meg derfor inn på Handelshøyskolen BI, hvor alle med studiekompetanse som kunne betale skolepenger kom inn. Dessuten var økonom det yrket som ga sikker jobb og god lønn.

Det sistnevnte var det viktigste for meg den gang. Jeg skulle ikke være fattig. Hva som ga mestring og mening tenkte jeg ikke på. Jeg var bare 18 år.

Slik de fleste av dere er i dag.

Men ting er litt annerledes for de unge nå. Jeg ble feiret, og jeg feiret meg selv for 4,4 i snitt. Nå er prestasjonskravene på et annet, mye høyere nivå.

Utdannelser jeg hadde kommet inn på med min lave poengsum, er det ikke lenger mulig å komme inn på. Så de unge jobber mye hardere.

Og attpåtil er verden urolig, usikker og urovekkende. Du konkurrerer mot kunstig intelligens (AI), du skal liksom være 18 år og sikre deg en utdannelse som enten spiller på lag med AI, eller som ikke kan erstattes av AI.

Det er mye å tenke på.

Men det er lov å trå feil. Det er mitt poeng.

Det er naturlig å ikke vite sikkert, det er vanlig å angre og like vanlig å velge annet etterpå.

TRENGER SYKEPLEIERE: Det er stor mangel på helsepersonell i Norge. Både leger, sykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere. Mangelen vil øke dramatisk i årene fremover. Foto: Gisle Oddstad / VG

Om jeg skulle gi et par råd, ville det være å være nysgjerrig og fleksibel. Velg en utdannelse som gir deg mening her og nå. Du lærer noe om deg selv og verden uansett hvilken utdannelse du til slutt setter på listen du sender inn.

Mitt andre råd vil være å vurdere utdanninger som sikrer arbeid, også i fremtiden. Helse- og omsorgsyrker, fagskole og høyskole for fagarbeidere.

Norge skriker etter både helse- og omsorgsarbeidere, og etter fagarbeidere. En sykepleier, barnevernspedagog, helsearbeider, lærer eller byggingeniør er ikke mulig å erstatte med kunstig intelligens.

Enkelte yrker, særlig innenfor helse og omsorg, er fysisk krevende og har dårligere lønn enn for eksempel økonomisjefer og aksjemeglere. Og det er kanskje ikke fristende.

Men penger er ikke alt. Det er en klisjé, men det er faktisk sant.

Som 18-åring var det penger og status som styrte mitt studievalg. Jeg skulle kjøpe BMW og ha millionlønn.

Det hjelper ikke hvor godt man tjener om man ikke trives. Om man ikke finner arbeidet meningsfylt. Så jeg valgte å hoppe av yrket som økonom. Jeg ville gjøre noe som betydde noe.

Valget sto mellom å bli lærer eller å bli journalist, jeg valgte sistnevnte, og her er jeg nå.

Ikke la det store studievalget skremme deg. Alt hittil har vært læring, alt fremover vil være læring. Verdifull og uerstattelig. Og vi mennesker har en mye større tilpasningsevne enn vi tror.

Velger du feil, er en ting helt sikkert, det går bra til slutt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.