Ikke kall Trump feit!

Satiren forandrer seg med den teknologiske utviklingen. Martin Luthers kamp mot paveveldet ble vunnet blant annet ved bruk av satiriske spillkort.

Motivene handlet om den katolske kirkens grådighet, representert ved f.eks. avlatshandelen. Luther var rasende på at fattige folk skulle avtvinges penger for å få syndsforlatelse.

Til slutt fikk han da også den katolske kirke til å sprekke så det virkelig klirret i katedralene.

Den franske kongen Louis-Philippe 1 ble latterliggjort for sitt pæreformede hode, blant annet av tegneren Honoré Daumier.

«Un poire» – altså en pære, ble et symbol på kongens upopularitet og oppfattede dårlige egenskaper.

Satirens oppgave har historisk sett alltid vært å gripe fatt i maktpersoner, så i dag er det selvsagt Donald Trump det går ut over.

Skjermdump: Jimmy Kimmel Live! (ABC)

Man kan si svært mye om den politiske situasjonen i USA, med Trumps stormløp mot absolutt alt som kan smake av liberale tendenser.

Og det lages derfor selvsagt mengder av satire, både i TV, podkast og aviser.

At eieren av avisen Washington Post nektet å sette på trykk Ann Telnaes´ satiretegning om de mektige tech-guttas knefall for den nye presidenten, er et tydelig tegn på at makten vet at satiren faktisk virker.

Det er syndsforlatelse det handler om også her, for tech-milliardærene ønsker å få sine synder og sin grådighet tilgitt ved å pumpe presidenten full av dollars.

Og de vil han jo gjerne ha, helst så mange som mulig.

Aller mest handler satiren nå om memes, i sosiale medier. Den galopperende og nå populariserte bruken av AI gjør at enhver håpløs amatør kan trylle fram en meme av absolutt alt i løpet av sekunder, og resultatene er selvsagt deretter.

Forferdelig mye elendig satire, for det hjelper deg ikke det spor at du har fått enkle verktøy for å lage et bilde.

Du må jo ha begått en viss tankevirksomhet for at satiren skal treffe, og det er der det skorter. Shit in, shit out.

Dermed er X og andre plattformer stappfulle av Donald Trump som tjukkas. Det er dessverre ikke særlig virkningsfullt.

Fatshaming av en kjent person er dessuten fatshaming av alle overvektige personer.

Det ligger til karikaturens vesen at den som karikerer, overdriver visse karakteristika. Sliter du med en litt for stor nese, må du ikke tro at karikaturtegneren overser det.

Tvert i mot. Du må regne med å bli tildelt et himmelsk overdrevet snyteskaft når tegneren er ferdig med jobben.

Men det som kjennetegner altfor mange memes i disse dager, er at en altfor stor del av dem bare konsentrerer seg om en eneste ting: At Trump er feit.

Vel, en mann som helt soleklart juger til offentligheten både om høyden og vekten, står laglig til for hugg. Men det er altså ikke effektiv satire å bare gnage om at fyren er overvektig.

Du må også kunne si noe mer intelligent enn det, særlig når han til enhver tid stort sett bedriver distraksjoner fra det som er det virkelig alvorlige med hans administrasjon: At de er i ferd med demontere hele det amerikanske demokratiet, og det i rekordfart.

Å sette seg som mål å knuse forskningen, akademia og rettsvesenet har til alle tider vært et felles trekk ved autokrater. Det vi ser, har alle kjennetegn på et fascistisk kupp. Og det skjer i rekordfart.

Kongressen settes ut av spill ved at all politikk styres av presidentens dekreter. Og et dekret er en befaling. Det er sånt som allmektige konger drev med, i tider vi helt ikke vil sammenlignes med.

Satirikere er kanarifugler i gruven. De skal sense farlige tendenser før alle andre, og sette fingeren på at keiseren er naken, eventuelt korrupt, serieløgner og narcissist.

Skjermdump: Jimmy Kimmel Live! (ABC)

I dag er det en stor fare for at mens Vance, Hegseth, Stephen Miller (og Heritage Foundation som står bak Project 2025) får holde på med sin fascistiske poltikk for det amerikanske samfunnet stort sett i fred.

For hver eneste dag får de avsindige klovneriene til presidenten all oppmerksomheten. Da holder det ikke at satiren begrenser seg til at herskeren har noen overflødige kilo.

Det som skjer i USA nå, er faktisk ikke morsomt lenger. Men klovnen tiltrekker seg all oppmerksomheten likevel. Det er farlig.

Men satiren kan også være farlig, og da trenger den ikke nødvendigvis ikke være så morsom. Mørke tider kaller på mørk satire. Bring it on!

PS: Kommentarfeltet under denne saken kommer, forutsigbart nok, til å være stappfullt av spydigheter fra våre hjemlige trumpister.

De skal du ikke bry deg om, for de er medlemmer av en kult. Og et kultmedlem kjennetegnes av at han overhodet ikke kan snakkes med.

Om han ble servert kultlederens etterlatenskaper på en tallerken, ville han ha spist den – og bedt om mer.