Ikke gå i denne fella om du skal mene noe offentlig

En gruppe mennesker utfordres altfor sjelden på sin rolle i dagens debattklima, skriver tidligere ungdomspolitiker i Unge Sentrum, Magnus Lågøyr. Foto: Elvin Jamakosmanovic

Konsekvensen er en mer polarisert debatt og normalisering av ytterliggående ytringer.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nylig sa Henny Lie Skarpholt (H) til VG at «politiske macho-gutter som syter» fortjener «et spark i balla». Fredag samme uke fikk hun plass på Dagsnytt 18. Der sa hun følgende i åpningsinnlegget sitt:

«Det er absolutt et ganske voldsomt språk jeg bruker, det er ikke noe jeg mener en burde bruke til dagligdags, […] [men det er] dessverre slik at man tydeligvis må ta litt kraftige tak for å få den plassen som er nødvendig. Og det har jo fungert, for nå er vi jo her».

Som tidligere ungdomspolitiker har jeg både skrevet debattinnlegg og gitt råd til andre som vil skrive. Dessverre er dette noe jeg kjenner meg godt igjen i.

Ikke gå i fella

Mitt råd til unge som vil skrive debattinnlegg, har alltid vært: Du må tåle å bli kritisert for det du mener, men du bør helst unngå å bli kritisert for ting du ikke mener.

I dagens debattklima innser jeg at dette er et dårlig råd hvis målet er å få oppmerksomhet om en sak man brenner for.

Jeg vil på ingen måte frikjenne debattanter for deres rolle i å skape dagens til tider svært polariserte debattklima. Tvert imot. Men en annen gruppe mennesker utfordres altfor sjelden på sin rolle i dagens debattklima: redaktørene i mediehusene.

For ikke å gå i samme felle som jeg nå kritiserer andre for, vil jeg tydeliggjøre at det er mange redaktører som ikke går i denne fella. Mange er veldig flinke til å løfte spenstige og godt argumenterte innlegg om viktige temaer.

Men de innleggene som gir skribenten plass i Dagsnytt 18, i Debatten og som gir bred redaksjonell omtale, er altfor ofte innlegg som polariserer fordi skribenten føler at de må det, og ikke fordi det er det de egentlig vil, akkurat slik som Henny Lie Skarpholt.

Gullbilletten

Noen har meninger som er av en slik natur at de får masse oppmerksomhet fordi de ligger godt på utsiden av det de fleste mener. Denne type meninger skal selvsagt få plass.

Min frustrasjon er rettet mot det faktum at de som ønsker å delta i det offentlige ordskiftet, og da særlig unge debattanter, føler behovet for å karikere egne meninger for å få oppmerksomhet om en sak.

Konsekvensen av dette er en mer polarisert debatt og en normalisering av mer og mer ytterliggående ytringer.

Når polarisering og ytterliggående meninger er på fremmarsj, bør redaktørene være mer varsomme når de velger hvilke debatter som skal få plass i rampelyset.

Det finnes mer enn nok spenstige og leseverdige meninger der ute. Unødvendig karikering av egne meninger bør ikke måtte være gullbilletten til oppmerksomhet i norske, redaktørstyrte medier.