Idrettsutøvernes dilemma: – Prevensjon er vanskelig

– Vi skulle gjerne ha ønsket at det fantes mer info og læring til hvordan man skal forholde seg til prevensjon, sier friidrettsutøver Amalie Sæten.

Hun får støtte fra løpevenninne Solveig Hernandez Vråle, som tidligere i uken fortalte om alvorlig sykdom etter innsett av hormonspiral.

– Jeg ble rådet til hormonspiral som ung kvinnelig toppidrettsutøver. Det tør jeg ikke én gang til. Og har nå satt inn en p-stav som tukler veldig med syklus, så jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, hva som er det beste valget, sier Vråle.

– Hvor mye snakker dere om det her miljøet?

– Jeg har snakket ganske mye med det med mine treningsvenninner. Det er jo forskjellig hva folk velger å gå på, men det er i hvert fall enighet om at det er en vanskelig greie, svarer 25-åringen.

– Kun positive opplevelser

Toppidrettsutøvere er vant til å optimalisere trening, ernæring og søvn i jakten på marginer.

Valg av prevensjonsmiddel er også viktig, da syklusforstyrrelser eller andre bivirkninger kan gjøre at marginene havner på feil side.

– Personlig har jeg selv hatt hormonspiral i litt over to år nå. Som kvinnelig toppidrettsutøver slet jeg mye med jernmangel på grunn av høy treningsmengde, og fikk faktisk anbefalt å ta hormonspiral av landslagslegen.

Det sier løper Laura Veen, og legger til at hormonspiral løste hennes problemer med jernmangel.

Hun hyller Vråles åpenhet, men hun har selv en helt annen opplevelse med hormonspiral.

– Jeg har heldigvis kun positive opplevelser med spiral, og jeg føler hormonspiral er det beste prevensjonsmiddelet for kvinnelige toppidrettsutøvere, ettersom det er relativt få bivirkninger i forhold til andre prevensjonsmidler, slik som p-piller blant annet, forteller Veen.

– Prevensjon er vanskelig

Vråle på sin side aner ikke hva hun bør velge.

– Jeg synes prevensjon er vanskelig. Og jeg har prøvd å forhøre meg med gynekologer og leger om hva som kan være et godt alternativ, men jeg føler liksom at de fleste jenter har én eller annen negativ opplevelse med nesten alle alternativene, sier hun fortvilet.

– Bør kvinner som driver med idrett, velge prevensjon på et annet grunnlag enn andre kvinner?

Gynekolog Siri Kløkstad ved Sex og samfunn svarer:

– Nå svarer jeg som gynekolog, og ikke spesialist på idrettsmedisin. Og da er svaret mitt nei, fordi de har vel behov for prevensjon på lik linje som alle andre som ikke driver med toppidrett.

Kløkstad lister opp kvaliteter ved ulike prevensjonsmidler:

• Hormonell prevensjon kan hjelpe med syklusregulering, som noen toppidrettsutøvere kan ha behov for.
• Hormonspiral kan begrense blødninger, og dermed være gunstig ved jernmangel.
• P-piller kan bidra til å holde hormonnivået mer stabilt, dersom utøveren er plaget med PSM eller yter dårligere i uken før menstruasjon.

– Mens andre presterer kanskje bedre hvis de ikke bruker hormonell prevensjon, fordi de får bivirkninger av den hormonelle prevensjonen som ikke er kompatible med idrettsprestasjon, sier Kløkstad, og understreker at individuell vurdering er nøkkelen.

Gynekologens tips

Gynekologen synes veldig synd på Vråle, men hun er klar på at det ikke var hormonspiralen som gjorde henne alvorlig syk.

– Solveig ble ikke alvorlig syk av spiralen, hun fikk en alvorlig infeksjon som resultat av den prosedyren det er å sette inn spiral, understreker hun.

Kløkstad forteller at all medisin har bivirkninger, og at alle prosedyrer kommer med en viss risiko for komplikasjoner, men at det er lav risiko for å få bekkeninfeksjon etter et sånt inngrep.

– Vi vet at dette dessverre skjer for noen, men vi har god informasjon om at spiral er et sikkert prevensjonsalternativ. Det er trygt å bruke og sette inn, både for idrettsutøvere og andre. Noen er uheldige og får en infeksjon, det er heldigvis få, og de fleste som får en infeksjon, blir ikke så syke som Vråle, sier gynekologen.

Hennes råd er å bli testet for seksuelt overførbare infeksjoner i forkant av innsett. Da er risikoen for bekkeninfeksjon helt marginal, noe som igjen understreker hvor uheldig Vråle var. Hun hadde ingen sykdommer da spiralen ble satt inn.