IA-avtalen blir ikke forlenget: Hva risikerer arbeidstakerne å tape av rettigheter fra nyttår?

Ekspertene klør seg i hodet etter at IA-avtalen ikke ble forlenget. Det store spørsmålet er: Hva risikerer arbeidstagerne å tape av rettigheter fra nyttår?

NHO ville ikke godta forslag til ny avtale med freding av sykelønnsordningen. Dermed blir det ingen ny IA-avtale. Foto: Fredrik Varfjell, NTB

Onsdag ble det klart: Forhandlingene om en ny IA-avtale ble brutt. Partene ble ikke enige og bryter dermed en over 20 år lang rekke med avtaler for et inkluderende arbeidsliv.

Så hva skjer videre? Og hva betyr det for arbeidstagernes rettigheter?

1) Kan bli større forskjeller

I dag gir staten midler til virksomheter for å jobbe med bedre arbeidsmiljø og oppfølging. Midlene som til nå har ligget i IA-avtalen, må behandles i budsjetter hvert år fremover.

Det kan bety at det i større grad blir opp til arbeidsgiverne å prioritere arbeid med inkluderende arbeidsliv.

– Det er ikke slik at IA arbeidet ute i bedriftene legges ned over dagen, påpeker Irene Larsen Øyeflaten. Hun forsker ved Telemarksforskning.

– Men uten systemstøtte, faglig- og økonomisk støtte, vil antagelig arbeidet mange steder bli nedprioritert over tid, fordi bedriftenes rammebetingelser er blitt strammere, sier hun.

Konsekvensene kan bety større forskjeller fra arbeidsplass til arbeidsplass.

– Vi vil få større variasjoner blant bedrifter til hvordan de jobber med å inkludere arbeidskraft som ikke er 100 prosent arbeidsføre til enhver tid. Dette vil kunne medføre ytterlige utstøting fra arbeidslivet, påpeker Øyeflaten.

Virksomhetene er altså ikke lenger sikret ressurser til denne typen arbeid og oppfølging av arbeidstagerne gjennom en egen avtale.

Det blir i større grad opp til den enkelte arbeidsgiver å prioritere ressurser til dette.

2) Sykelønnsordningen er i spill

Partene har vært enige om mye, om ikke det meste. Det er i bunn og grunn uenigheter omkring dagens sykelønnsordning som har skylden for at det ikke ligger noen ny avtale på bordet.

Uten en ny avtale forsvinner enigheten om at arbeidstagere skal ha rett på full lønn i ett år under sykdom.

Dermed er det usikkert om og hvor lenge sykelønnsordningen slik mange kjenner den i dag, vil bestå.

3) Utvidet egenmelding kan forsvinne

Som arbeidstager i Norge har du en lovfestet rett til å melde deg arbeidsufør uten å legge frem legeerklæring til arbeidsgiver om du er syk eller skadet.

Den retten kan du bruke opptil tre kalenderdagerkalenderdagerBruker du f. eks. egenmelding torsdag og fredag, må du skaffe legeerklæring om du også er syk påfølgende mandag. om gangen og opptil fire ganger i løpet av et år.

Men IA-avtalen oppfordrer arbeidsgivere til å tilby sine arbeidstagere mer enn det.

Med utvidet egenmelding kan man bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager om gangen. Dette kan man gjøre i opptil 24 kalenderdager i løpet av året.

– Det er litt varierende etter hvilken tariffavtale man har. Derfor er det litt ulik praksis mellom ulike bedrifter, sier Anne Hege Strand. Hun er forsker ved Fafo.

– I lovverket er det rett til tre egenmeldingsdager, men det er ganske mange som har forhandlet frem flere dager. Men det er knyttet opp til din bedrift og ikke IA-avtalen, påpeker hun.