I spåkulen så vi en fremtid der både håndhilsing og utenlandsreiser var forsvunnet. Så feil kan man ta.

Pandemi-vanene ville vare, trodde vi. Var alle spådommene skivebom?

Idet samfunnet stengte ned og vanene våre ble snudd på rekordtid, fikk vi en gyllen mulighet til å tenke nytt om det vi tok som en selvfølge.

Konsertarenaer og fotballtribuner står ikke lenger tomme. Munnbindet fulgte smitteverntiltakene ned i søppelet, og de færreste av oss har vel rørt det siden. At rushtrafikken er tilbake til å være et sant mareritt, kan tyde på at det å holde seg hjemme til alle døgnets tider ikke akkurat ga mersmak.