«I motsetning til det enkelte hevder, har vi derfor ingen planer om å bygge ned noe som helst dyrka mark på Lista»

Hei Marika. Takk for innlegget ditt.

Som du skriver er det sikkert mange som undrer seg, så jeg vil si litt om biogass og arbeidsplasser fra mitt perspektiv. Dessuten så skal jeg fortelle hvorfor forslaget du kommer med er en glimrende idé.

Vi som bor på Lista, tror jeg alle kan enes rundt et ønske om å leve det gode liv. Vesentlig for dette er å ha et sted å arbeide. For å bygge et godt samfunn må man starte med landbruk og industri. Det gir ringvirkninger som skaper bedre balanse i samfunnet og arbeidsmarkedet og dermed forbedrer levekår. Det hjelper til med å fylle arbeidsplasser i helsesektoren i neste omgang.

Åpen

Over hele landet er småsamfunn under press. I vår kommune scorer vi dårlig på mange parametere, og vi har negativ befolkningsvekst. For at vi i Farsund og Lister skal kunne leve det gode liv må vi skape vår egen gravitasjon for å klare oss, klemt som vi er mellom Kristiansand og Stavanger. Hvis ikke risikerer vi at lokalsamfunnet vårt fortsetter å forvitre. Neste gang er det våre skoler noen foreslår å legge ned.

I Farsund er vi særdeles sårbare. De desidert to største private arbeidsgiverne er Alcoa og «Nordsjøen». Jeg ville bli positivt overrasket om Alcoa investerer milliarder i en ny teknologi på Lista med det første. Jeg tror fremtiden til «Verket» henger i en tynn tråd, og jobbene i oljebransjen vil gradvis forsvinne de neste 30 årene. Det vi trenger er en ny type arbeidsplasser skapt for fremtiden. Etter mitt syn haster dette. Det er dette vi jobber med å skape på flyplassen.

Verden skal gjennom en omstilling til et lavutslippssamfunn. For å få til det må alle ressurser utnyttes i en sirkulær økonomi. Det er også dette Stortinget og Regjeringen ønsker at næringslivet skal fokusere på. Målet er å skape industrielle symbioser.

Biogass er en viktig del av fremtidens energimiks. Derfor skal Vireo bygge et biogassanlegg som en del av den symbiosen vi vil skape på Lista. Biogass lages av organisk masse, gjerne avfall, og prosessen er som et kinderegg som gir oss tre ulike gaver: Biogass, biogjødsel og CO2. Alt vi putter inn blir brukt.

Biogass kan erstatte fossilt drivstoff. Hvis alt klaffer kan vi få en fyllestasjon langs E39 som bidrar til at langtransport blir utslippsfri. CO2en kan vi putte i Farrisflasken, men helst vil vi lage proteiner til fôrproduksjon sammen med selskapet Gas2Feed. Fôret skal bli mat for laksen, mens biogjødselen brukes av lokale bønder.

Gjennom de siste 25 årene har den tidligere Nato-basen vært en helt sentral brikke i det lokale landbruket. Slår du sammen all dyrket mark på flyplassen får du trolig Norges fjerde største gårdsbruk målt i areal. Bare de siste 20 årene har vi faktisk nydyrket cirka 1.000 mål i samarbeid med lokale bønder. Disse bøndene leier arealer av oss, og dette er en viktig del av driftsgrunnlaget deres. I motsetning til det enkelte hevder, har vi derfor ingen planer om å bygge ned noe som helst dyrka mark på Lista.

Åpen

Biogassanlegget henter husdyrmøkka fra alle bøndene i regionen, men for å bli lønnsomt trengs alternative kilder. En av dem vil være slammet fra de landbaserte oppdrettsanleggene som Lista Laks og Baring skal bygge. Når vi i Lister slutter å kaste plast i matsøpla vår kan vi også bruke denne.

Naturgjødsel leveres så tilbake til bonden, så plasseringen av anlegget er ikke tilfeldig. På flyplassen er det dessuten ferdig opparbeidet areal og infrastruktur som kan gjenbrukes. Biogass løser på denne måten avfallsproblemer, utnytter ressursene, og gir tilbake verdier. For bonden betyr det faste inntekter, rikelig med gjødsel og redusert klimaavtrykk.

Lista fly- og næringspark har de siste 15 årene blitt et aktivt næringsområde med viktig verdiskaping og mange arbeidsplasser. Farsund Lufthavn er fortsatt operativ, og den er dessuten blitt en unik arena for utvikling av verdensledende ny teknolog. Det er allerede investert mangfoldige millioner, men det tar veldig lang tid å etablere noe nytt.

For å bygge dette videre er det lagt en plan der både hensynet til naturen, landbruket og næringsutvikling spiller sammen for å gi bedre løsninger. Over 60 år med militær aktivitet har gjort at naturkvalitetene på den gamle Nato-basen er sterkt svekket. Masse er skiftet ut, avfall er gravd ned, kjemikalier har lekket i grunnen, og hele området er del av et gigantisk dreneringsanlegg. Noen steder har likevel et stort potensial for å få tilbakeført naturverdier. Derfor har vi foreslått en naturrestaurering, planlagt av de flinkeste fagfolk med kunnskap om lokale forhold. Faktisk er områdene vi har foreslått til restaurering like store som områdene vi foreslår til fremtidig næring.

Et slikt restaureringsprosjekt er helt unikt, og det finnes få plasser i Norge man har en lignende mulighet. Uten 80 år med Nato-base, flyplass og næringsaktivitet ville hele området for lengst vært dyrket opp og muligheten aldri vært til stede. At dette er realistisk, det vet vi. Vi har nemlig vært med på det før.

Så Marika. Derfor synes jeg forslaget ditt er glimrende: «Å tilgjengeliggjøre flyplassen for lokale bønder, tilrettelegge for fugleliv og skape et ettertraktet våtmarksområde av internasjonal klasse.» - Det er akkurat det vi holder på med og det kan virkelig sette Lista på kartet.

Hilsen

Arne S. Mikalsen