I 2022 opplevde jeg at journalistikken gikk fremfor menneskeverdet

En kronikk om et tema som har den absolutte aktualitet i dag, 17 år senere. Dagens Medisin hadde en artikkel om MOS samme år, av Lottelise Folge. Konsekvensene for liv og helse hos mennesker som opplever å komme i medias søkelys i dag, har dessverre sprengt alle etiske grenser for hva et menneske må stå i og skal tåle. Dette uten noe som helst sikkerhet og rettsvern for dem som er berørt.

Media er vår tids voksende form for «heksebrenning» og gapestokk og påfører enkeltmennesker og deres familier enorme lidelser.

I forbindelse med Tore Tønne saken og Brurås-rapporten fra 2003, konkluderte med at enkelte medier hadde en tendens til å kaste et «mistenksomhetens lys over så å si alt» Tønne hadde foretatt seg

Har man lært noe siden Tønne saken og er virkelig norsk presse til for befolkningen?

Pressen synes å være til for seg selv, og man kappes og jages om å få mest mulig synlighet. Ofre dem som kan ofres i medias gapestokk! Det skapes et inntrykk av at «vanlige folk» vil vite alle detaljene, minutt for minutt. Vi har krav på dette, i hvert fall ifølge omtaler om Kongehuset den siste tiden. Narsissistisk journalistikk?

Redaksjoner og journalister - drives av makt, synlighet og ikke minst algoritmer. Lettvinte, forførende og manipulerende overskrifter, kombinert med fravær, mangelfull fakta og kjernekunnskap er skadelig, svært skadelig for den som omtales og rammes. Hastverk og manglende nyanser i kombinasjon med dårlig journalistikk er en gjenganger. Regelen mere enn unntaket. Er pressen også i ferd med å bli vår tids største trussel mot demokratiet, og ovenfor enkeltmennesker og grupperinger? Er tilliten vår misbrukt?

Ta for eksempel vår statskanal - NRK. NRK som mediehus fikk over 6 milliarder statlige kroner over statsbudsjettet i 2024, de jobber for et Storting - som består av de politiske fargene som dominerer til enhver tid. Konsekvensene av fravær av kritikk og hva dette får for enkeltmennesker, bryr NRK seg svært lite om! All makt i redaktøren og journalistenes hender, særlig i NRK som opererer som om de var øverste Statsmakt. Presseetikk og menneskeverd er forlengs kastet til side og en beskrivelse av NRKs etiske overtramp det siste tiåret, oppsummerte mediekritikeren Anki Gerhardsen, godt i Aftenposten i høst. PFU tar heller ikke hensyn til de menneskelige sidene. Det er det mange som har erfart.

« – Det skapes et inntrykk av at varsling er det verste brennmerket en leder kan få på seg. Jeg mener det kan være et adelsmerke. For samfunnet trenger jo ledere som har erfaring fra slike saker»

Dette er ordene fra advokat Thorkild H. Aschehoug i DNs sak om varslingen i arbeidstilsynet.

Hans ord gav meg håp og mot til å skrive.

I 2022 opplevde jeg at journalistikken gikk fremfor menneskeverdet, og er et år der NRK som mediehus gav meg et kraftig og sviende brennmerke, så skadet at det har merket meg og så brent at jeg ønsket meg bort fra dette livet. Media skadet meg, og drepte meg. Jeg ble påført MOS.

MOS innebærer at mennesker som utsettes for omfattende kritisk medieeksponering, kan rammes av en spesiell type stressreaksjon i likhet med posttraumatiske tilstander (PTSD) og MOS er en forkortelse for «mediaoffersyndrom». MOS - ble først lansert som et begrep av den sveitsiske psykiateren Mario Gmür. I 2002 gav han ut boken med tittelen «Der öffentliche Mensch: Medienstars und Medienopfer». Mediaoffersyndrom er altså en tilstand.

Å bryte menneskerettighetene, krenkelse, æresdrap, menneskeverdet og forfølgelse er de nye presseetiske reglene. Må menneskeliv gå tapt igjen, før man setter bremsen på?

Jeg ønsker velkommen til en debatt som omhandler medias makt og misbruk av journalistikken som bidrar til å skade og drepe mennesker. Slik utviklingen er blitt, så er den langt fra Stortingets oppdrag til NRK, som er: «å sikre at hele det norske folk har tilgang på solid og gjennomarbeidet journalistikk»

Samfunnet og helsevesenet trenger å vite om Mediaoffersyndrom – MOS. Det er ikke en offisiell diagnose som står i ICD10, men ofrene blir flere og kunnskapen trengs. Kanskje er tiden inne for en nytt Brurås utvalg?

Vennlig hilsen ei med MOS – mediaoffersyndrom.