Hvorfor skal Norge være koblet til et i økende grad væravhengig europeisk kraftsystem?

Et sentralt spørsmål blir hvorfor Norge skal være koblet til et i økende grad væravhengig europeisk kraftsystem? Det er fordi kraftutveksling er viktig for Norge, som også har et værutsatt kraftsystem, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Javad Parsa, NTB

Kraftdebatten er svært spiss. Mange ønsker seg enkle løsninger på kompliserte problemer.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Utfordringene i kraftmarkedet løses ikke ved å «kutte kablene» til utlandet, slik flere politikere, næringsdrivende og enkelte investorer har tatt til orde for de siste dagene. Mange synes å ha glemt konklusjonene i den grundige offentlige utredningen fra Strømprisutvalget.

I snitt vil prisene bli lavere

Forrige uke ga enkelttimer med uønskede og uakseptable kraftpriser. Vi forstår godt at dette kan være krevende for mange.

Årsakene er flere, men først og fremst et kraftig høytrykk over Nord-Europa som ga kaldt vær med høyt strømforbruk, og samtidig lite vind- og solkraftproduksjon i Europa. Dette fremgår av åpent tilgjengelig informasjon fra det europeiske samarbeidsorganet for systemoperatører, Entso-E.

Der ser vi at vindkraftproduksjonen i den aktuelle timen i Tyskland var minimal, og at kraftproduksjon fra blant annet fossil olje var flere ganger høyere enn normalt.

Værfenomenet bak prishoppet heter Dunkelflaute på tysk og er heldigvis sjelden, men illustrerer at vi i et fornybart kraftsystem vil ha større svingninger i strømprisen, avhengig av om det er mye sol og vind.

I snitt vil imidlertid prisene bli lavere fordi det er billigere å produsere sol- og vindkraft enn kull- og gasskraft, som har vært de viktigste energikildene til nå. I tillegg er sol og vind grønt og helt nødvendig for å bremse global oppvarming og de enorme skadene vi ser med mer ekstremvær i Norge, Europa og resten av verden.

Det er likevel en utfordring at et land som Tyskland fortsatt trenger mer fleksibilitet for å håndtere den økende mengden fornybar kraftproduksjon.

Værutsatt kraftsystem

Et sentralt spørsmål blir da hvorfor Norge skal være koblet til et i økende grad væravhengig europeisk kraftsystem?

Det er fordi kraftutveksling er viktig for Norge, som også har et værutsatt kraftsystem. Vi er avhengige av å importere kraft fra tid til annen. Vi er avhengige av nok nedbør gjennom året for å ha tilstrekkelig med kraft.

Alternativet til kraftutvekslingen med våre naboer er at vi selv bygger ut all den kraftproduksjonen vi vil trenge i et tørrår.

Det betyr i praksis større vindparker og flere vannkraftverk enn vi hadde trengt når vi i tillegg har kraftutveksling. Så å «kutte kablene» er både samfunnsøkonomisk ulønnsomt og vil innebære større naturinngrep.

Importerer billig fornybar strøm

Samtidig skaper kraftutvekslingen store verdier.

Norge importerer billig fornybar strøm fra våre naboer. Noen ganger gir dette negative kraftpriser. Dette skjer langt oftere enn de ekstremt høye prisene vi hadde i noen timer denne uken.

Etter forrige ukes ekstreme enkelttimer var timesprisene i Sørvest-Norge nede igjen under 1 øre/kWh natt til mandag. I desember har gjennomsnittsprisen vært 109 øre/kWh i dette området, som er 20 prosent høyere enn i desember i fjor.

Hittil i år har likevel snittprisen her vært 59 øre/kWh, det klart laveste snittet siden 2020.

Kommer innbyggerne til gode

Europa bygger ut stadig mer uregulerbar fornybar kraft, noe som gjør at norsk regulerbar vannkraft blir enda mer verdifull. Dette er verdiskaping som kommer innbyggerne i Norge til gode fordi staten og kommunene eier mesteparten av kraftproduksjonen i Norge.

Kraftprodusentene betaler utbytte og skatt til stat og kommuner, mens inntekter til Statnett blant annet bidrar til å redusere nettleien til folk. Deler av inntektene til staten benyttes til strømstøtte, som skjermer folk for det høye strømprisene, men strømstøtten utgjør bare en andel av merinntektene staten får ved høye kraftpriser. Resten av inntektene er med og finansierer andre velferdsgoder.

Kraftintensiv industri sikrer seg mot høye priser gjennom langsiktige fastpriskontrakter med Statkraft og andre kraftprodusenter, mens øvrig næringsliv har tilgang på kortere fastprisavtaler.

Ønsker seg enkle løsninger

Kraftdebatten er svært spiss, og mange ønsker seg enkle løsninger på kompliserte problemer.

Teorier om manipulering og spekulasjon i kraftmarkedet, uten motstemmer eller kritiske spørsmål, bidrar ikke til klarhet rundt disse sammenhengene, hverken hvordan krafthandel og trading foregår, eller hva kraftutveksling mellom land faktisk bidrar til – ikke minst til fordel for norske skattebetalere.