Hvorfor leser vi ikke i norsktimene?

Lesingens manglende plass i skolen forsterker også språkbarrierer, og hemmer integrering og inkludering, skriver Olav Hovland Haavie. Foto: Rodrigo Freitas, NTB

Leselysten blir drept på skolen.

Norske elevers lese- og skriveferdigheter blir stadig dårligere.

Dette er en utvikling som bør tas alvorlig. Dårlige leseferdigheter hemmer læring. Et samfunn der alle politiske budskap må presses inn i en et minutt lang Tiktok- video for å få oppmerksomhet, vil ødelegge det offentlige ordskiftet og undergrave demokratiet.

Den viktigste årsaken til de fallende leseferdighetene er at unge leser mindre, ikke bare på fritiden, men også på skolen.

Norskfaget har i de senere årene vært preget av en økende teoretisering. Det legges mer vekt på å analysere og diskutere de litterære virkemidlene i forskjellige tekstutdrag, enn faktisk å lese tekstene som utdragene er hentet fra.

Hvor er klassikerne?

Allerede i barneskolen presses teori på barna, og på videregående skole har Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Knut Hamsun forsvunnet fra pensum. De er blitt erstattet av vage, akademiske kompetansemål.

Det voldsomme fokuset på teori bidrar til å drepe det lille som måtte være igjen av leselyst hos elevene. Undervisningen i norsk på videregående skole fremstår mer og mer som en forberedelse til litteraturvitenskap på universitetet. Det er et fag de færreste av elevene kommer til å studere.

Som elev i videregående skole opplever jeg at elevene er demotiverte, og at stadig færre lærere vil undervise i norsk.

Økte klasseskiller?

Dagens norskundervisning baserer seg på en idé om at litteratur er noe man leser på fritiden, mens man lærer å analysere litteraturen på skolen. Når mange barn og unge hverken leser hjemme eller på skolen, skaper det et syn på litteratur som noe utilgjengelig, og det styrker de kulturelle klasseskillene.

Barn fra den øvre middelklassen som er blitt lest for i oppveksten, og som leser hjemme, får et enormt fortrinn. Det blir tydelig når karakterene settes. Lesingens manglende plass i skolen forsterker også språkbarrierer, og hemmer integrering og inkludering.

Er ikke lesing poenget?

Et argument for å ha en analysetung norskundervisning er at det skal gi en bedre forståelse av litteratur og være god skrivetrening.

Men det er paradoksalt å bruke store mengder tid på å analysere et lite utdrag tekst, men aldri ha tid til å lese romanen teksten er hentet fra. Det blir som om kunststudenter skulle brukt tiden på å studere det høyre hjørnet av et Munch-maleri, men aldri se hele bildet.

Og slik det er vanskelig å male og forstå kunst hvis man knapt har sett et maleri, er det vanskelig å forstå litteratur og skrive godt, hvis man aldri har lest en bok.

Mine råd

For å snu den negative utviklingen, og som et element i en sosialdemokratisk skolepolitikk, bør kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet ta følgende grep:

1. Læreplanen i norsk må endres slik at det legges mindre vekt på teori og mer vekt på lesing.
2. Det bør innføres en felles liste med bøker elevene anbefales å lese for å sikre at alle elever, uansett klassebakgrunn, blir kjent med den litterære kulturarven.
3. Eksamen i norsk bør endres. Så lenge eksamen er teoritung, blir undervisningen teoritung.

Det er på høy tid å tenke nytt for å sikre at elevene lærer den mest grunnleggende ferdigheten i norskfaget: Å lese.