Hvorfor har vi så langt sykefravær?

Sykefraværstallene ble nylig lansert på Agdertall.no. I Kristiansand kommune var varigheten på 49 dager i 2024. Dette er åtte dager lenger enn i hele landet. Kristiansand har den tvilsomme æren av å toppe statistikken blant landets storkommuner. Til sammenligning er den gjennomsnittlige varigheten på 37 dager i Drammen og 35 i Stavanger.

Vi vet ikke hvorfor folk i Kristiansand er sykmeldt lenger enn folk i landet for øvrig. Det kan handle om mange forhold og flere ulike aktører er involvert i prosessen omkring et sykefravær. Både arbeidsgivere, fastleger, Nav og den sykmeldte selv er med å påvirke. Det er uansett vanskelig å se gode grunner til at vi sørlendinger skal være sykere enn folk fra andre landsdeler. Samtidig vet vi en del om hva som kan forhindre lange sykefravær. Vi ønsker derfor å dele noen tanker og erfaringer som vi tror alle kan ha nytte av.

1. Venter du og ser? Tiden går fort. Dette gjelder også når man er sykmeldt. «Å vente og se» kan fremstå som førstevalget, samtidig som det i mange tilfeller ikke løser utfordringene. Det bør ikke hindre at man begynner å tenke muligheter for aktivitet. Noen ganger er det ventetid på utredning eller behandling. Samtidig vet vi at aktivitet ofte kan gjøre deg friskere. Andre ganger kan situasjonen oppleves så vanskelig at det blir fristende å skyve de nødvendige samtalene foran seg. Når den sykmeldte og arbeidsgiveren snakker om det som er krevende, i en tidlig fase av sykmeldingen, åpner man for flere muligheter og løsninger.

2. Finnes det løsninger på arbeidsplassen? Å snakke om situasjonen og mulige løsninger handler ikke om kontroll eller mistro. Det handler om å bry seg, og tillit mellom den sykmeldte og arbeidsgiver. Å snakke med leder før du kontakter fastlegen kan være en god tommelfingerregel, men involvering av fastlege og Nav kan også være nødvendig.

Alle kan medvirke til endring. Vi vet at noe av det som kjennetegner arbeidsplasser med lavt sykefravær, er god involvering av ansatte.

Gode rutiner for samarbeidet mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud er også en sentral faktor.

3. Spør du om hjelp? Nav har virkemidler og tiltak som skal bidra til at flere står i jobb. Blant annet har arbeidsgivere mulighet for en uavhengig gjennomgang av arbeidssituasjonen, med forslag til tiltak. Dette kan man søke gjennom ordningen tilskudd til ekspertbistand. Nav Hjelpemiddelsentral bidrar med hjelpemidler og tilrettelegginger innenfor bevegelse, syn, hørsel og det kognitive.

Nav Arbeidslivssenter Agder jobber sammen med virksomheter som har behov og ønske om å gjøre noe med sykefraværet. En forutsetning for arbeidslivssenterets bidrag, er samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, og god forankring på arbeidsplassen.

4. Er en annen karrierevei mulig?

Still deg selv spørsmålet: Har jeg helse til å fortsette i denne jobben? Av og til blir helsa slik at det blir umulig å komme tilbake til jobben du ble sykmeldt fra. Men kanskje kan du jobbe med noe helt annet? Noen ganger er løsningen rett og slett at sykmeldte finner en annen jobb. Da kan opplæringstiltak være nødvendig. Fylkeskommunen har karriereveiledere som kan hjelpe med å finne nye retninger. Vi i Nav kan også gi råd og hjelp. I senere tid ser vi at flere sykmeldte i Agder utdanner seg og tar kurs som gir dem mulighet til å jobbe med noe annet. Målet er å forebygge nye sykmeldinger og bidra til at flere står stabilt i jobb over tid.

Av alle fylkene har Agder de lengste sykefraværene. Noe av årsaken er at vi også har den høyeste andelen som er sykmeldt ett år. Når man har vært sykmeldt i ett år, har man brukt opp retten til sykepenger. De fleste som har vært sykmeldt ett år, går over på andre Nav-ytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Bare en av fem er tilbake i full jobb et halvt år etter at de har brukt opp retten til sykepenger. Ved å redusere varigheten på sykefravær, kan vi hjelpe flere med å fortsette i jobb.

I Agder må vi snakke mer om sykefraværet og hva vi kan gjøre for å endre utviklingen. Vi kan sammen bidra til å redusere varigheten på sykefraværet, til beste for enkeltmennesker, arbeidsplasser og samfunn. Endring forutsetter økt bevissthet, og tro på mulighetene for gode løsninger. Vi er alle med på å påvirke sykefraværet. Endringen starter hos den enkelte av oss.