Hvordan ville et atomvåpenangrep sett ut i dag?

Det viktigste først: Ekspertene NRK har snakket med, mener et angrep med atomvåpen er lite sannsynlig.

Men så sent som i 2022 mente amerikansk etterretning at det var 50 prosent risiko for at Russland ville ta det i bruk.

Israel frykter Iran vil utvikle atomvåpen og har gått til krig. Men Israel er selv en stat med atomvåpen.

Hva er et atomvåpen?

Et atomvåpen er en ekstremt kraftig bombe. Den sprer varme, trykkbølge og radioaktiv stråling.

De eneste som har brukt atomvåpen i krig er USA. I 1945 ble byene Hiroshima og Nagasaki i Japan bombet. Over 230.000 mennesker døde.

Siden den gang har det vært et globalt tabu å bruke dem igjen.

Lenge var det utenkelig at det kunne bli brukt igjen, men forsker ved Stabsskolen i Forsvaret Hanne Eggen Røislien er en av dem som har satt ord på frykten.

Alt egentlig er mulig, mener hun.

– Du har politiske ledere som verken forholder seg til demokratiske prinsipper eller internasjonal rett, sier Røislien.

– Jeg tror atomvåpen vurderes hele tiden, men jeg tror ikke det kommer til å skje, sier hun.

Forskeren tror et atomangrep i dag hadde vært det som defineres som et «taktisk atomangrep», et avgrenset angrep mot for eksempel en militærbase.

Oversikt over hvilke land som har atomvåpen og hvor mange:

Hva er et taktisk atomvåpen?

Det er vanlig å skille mellom to typer atomvåpen:

• Strategisk atomvåpen: Er stort og kraftig, laget for å treffe mål som er langt unna. Kan utløses på noen minutter.

• Taktisk atomvåpen: Et mindre atomvåpen laget for bruk i kampområder, mot mål i nærheten. Kan ta opptil en dag å klargjøre for bruk.

– Et taktisk våpen brukes for å oppnå et konkret formål her og nå, som å sprenge en militærbase. Et strategisk våpen er derimot noe man truer med, sier Steinar Høibråten, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Kjølv Egeland, seniorforsker ved forskningsinstituttet Norsar, anslår at et typisk taktisk atomvåpen har en sprengkraft tilsvarende rundt 10 kilotonn TNT, altså litt mindre enn Hiroshima-bomben.

En slik bombe detonert på Bislett i Oslo ville anslagsvis ført til over 27.000 drepte og over 45.000 skadde. Da er langtidsskader utelatt.

Bombens ildkule vil ha en diameter på nesten 400 meter.

Et område på nesten 3,5 km i diameter vil ha livsfarlige strålingsdoser.

I en diameter på over 4 km vil alle få tredjegrads forbrenning.

10 km fra bombens episenter vil vinduer kunne knuse.

Kilde: Nukemap av Alex Wellerstein

Hvor farlige er atomvåpen?

Nei til atomvåpen liker ikke begrepet «taktiske atomvåpen».

– Vi mener det gir et feilaktig inntrykk av at atomvåpen kan brukes kun mot militære og taktiske mål, og at eksplosjonen vil være forholdsvis liten, sier politisk rådgiver Daniel Gudbrandsen Farsjø i Nei til atomvåpen.

Han peker på at bombene mot Hiroshima og Nagasaki var på henholdsvis 15 og 21 kilotonn.

– Det ville vært definert som taktiske våpen basert på deres sprengkraft. Men de aller fleste kan være enige i at konsekvensene etter disse bombingene var alt annet enn taktiske. Ødeleggelsen er massiv uansett om våpenet anses som taktisk eller strategisk, sier Farsjø.

Russland og USA er har flest og størst atomvåpen i verden, med henholdsvis 953 megatonn og 895 megatonn sprengkraft.

Ett enkelt atomvåpen kan tilsvare mange tusen vanlige bomber. Man måler sprengkraften i kilo TNT (vanlig sprengstoff).

Her ser du forskjellen i sprengkraft på noen «vanlige» bomber og atombomber:

Sprengkraft: 0,5 tonn TNT.
Gjødselbomben Anders Behring Breivik lagde.

Sprengkraft: 11 tonn TNT.
«Alle bombers mor» kalte amerikanerne bomben de detonerte i 2017 mot et hulesystem IS-krigere gjemte seg i.

Sprengkraft: 20 tonn TNT.
«Davy Crockett» er et av de minste atomvåpnene som er laget.

Sprengkraft: 15.000 tonn TNT.
Bomben over Hiroshima 6. august 1945.

Sprengkraft: 50.000.000 tonn TNT.
«Tsar Bomba» ble detonert i 1961 over den russiske øya Novaja Semlja.

Tsar-bomben er historiens største prøvesprenging. Den skjedde 900 kilometer var Vardø i Finnmark, og eksplosjonen var synlig Norge.

Hva skjer etter eksplosjonen?

Atomvåpen vil være vanskelige å bruke uten å bryte med humanitærretten, mener Kjølv Egeland.

– Stråling og den ekstreme sprengkraften gjør at de ses på som det verste vi har, sier han.

Det radioaktive støvet som følger etter en atombombe, inneholder små partikler som kan minne om hagl.

Dette støvet kan gjøre områder ubeboelige i kortere eller lengre tid, avhengig av mengden og typen stråling.

– Dersom en atombombe detonerer nær bakken, vil det dannes store mengder radioaktive partikler som dras opp sammen med «atomsoppen», sier beredskapsdirektør Kjetil Longva i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Han forklarer videre:

– Etter omtrent et kvarter vil høyradioaktive partikler på størrelse med hagl begynne å falle ned i nærområdet og utgjøre en alvorlig akutt strålefare. Disse partiklene vil kunne forurense områder ut til flere mil fra detonasjonen i den retningen vinden blåser.

Strålingen fra dette nedfallet er så sterkt at det er viktig å komme seg innendørs i en solid bygning raskt. Det beste er å være i et underjordisk garasjeanlegg eller dyp kjeller av solid betong eller i midten av et stort murhus med lite vinduer.

– Strålefaren vil avta raskt. Allerede etter et døgn vil det kunne være forsvarlig å evakuere ut av området. Men på dette stadiet må myndighetene ha foretatt målinger og informert befolkningen om hvordan de skal forholde seg, sier Longva.

Hvor er våpnene i dag?

Atomvåpen kan plasseres i:

• Missilsiloer (USA har i Midtvesten, Russland i Sibir)
• Ubåter og jagerfly og strategiske bombefly
• Lager på baser, klare til å klargjøres

– Hvis den ene skyter, så skyter den andre. Man kan se for seg en situasjon der man tror motparten har skutt mot deg, og så skyter man selv, og så var det egentlig en misforståelse. Det er jo noe av det man alltid har vært redd for kan skje, sier Kjølv Egeland.

Det har vært mer åpenhet om disse våpnene, fordi landene har hatt interesse av å regulere våpnene som kan nå dem selv.

Taktiske atomvåpen, som kan brukes på kampområder, er det mindre åpenhet om.

Men i motsetning til strategiske atomvåpen, kan de ikke utløses umiddelbart.

De ligger adskilt fra missilene og må gjøres klare. Dette kan ta opptil en dag, anslår Egeland.

Trolig vil omverdenen da vite at noe er i ferd med å skje.

Egeland sier både sivile etterforskere og etterretningstjenesten følger med på satellittbilder og videoovervåking mer eller mindre kontinuerlig.

– Hvis Russland hadde klargjort noe, ville USA antakelig sagt det i mediene for å legge press på russerne om å ikke gjøre det, tror Egeland.

En utfordring er faren for misforståelser.

Russland har brukt Iskander-missiler mot Ukraina. Disse missilene kan også utstyres med atomstridshoder.

– Dette kan være en kilde til misforståelser eller eskalering. La oss si at missiler er på vei, og du har tre minutter på å fatte en beslutning – det kan være skummelt, sier Egeland.

Vil vi merke det i Norge?

Bruk av atomvåpen vil være fatalt for verden og senke terskelen for hva land kan gjøre i krig.

Men den umiddelbare strålefaren i Norge er ikke nødvendigvis så stor.

– Dersom et atomvåpen benyttes langt unna Norge, vil vi i liten grad bli direkte berørt av effektene, sier Longva.

Les mer om radioaktivitet på DSAs sider

Longva sier det kan komme noe radioaktivt nedfall, men sannsynligvis ikke nok til at det vil være nødvendig med tiltak i Norge for å beskytte folk eller matproduksjon.

Forurensning fra atombomber inneholder lite radioaktivt jod, så jodtabletter er ikke viktig.

Et angrep i Ukraina eller Midtøsten vil ikke føre til akutt strålefare i Norge.

En atomreaktor i et kraftverk inneholder betydelig mer radioaktivt materiale enn det som blir frigjort fra en enkelt atombombe. Det er større risiko for langtransportert forurensning fra et kjernekraftverk enn fra en atombombe.

Men ingen av delene vil ha direkte påvirkning på oss i Norge hvis det skjer i Midtøsten.