Hvordan vil Hizbollah svare nå?

Lørdag ble 12 barn og unge drept i et angrep på Golanhøydene, som er annektert av Israel.

Israel og Hizbollah har skutt mot hverandre daglig etter krigen på Gazastripen startet. Ofte flyr rakettene over landsbyen Majdal Shams.

Israel mener Hizbollah står bak angrepet, mens Hizbollah nekter for det.

Uansett har Netanyahu lovet et kraftig svar. Nå frykter flere at konflikten mellom Hizbollah og Israel kan eskalere.

Tirsdag kveld bekrefter det israelske militæret at det har angrepet et tilholdssted for Hizbollah. Hvordan vil Hizbollah svare?

Verdenssamfunnet har bedt partene om å roe ned konflikten på grensa, i frykt for en regional storkrig.

NRK har snakket med to eksperter.

• Amal Saad, libanesisk politisk analytiker og professor ved universitetet i Cardiff.
• Hilal Khashan, libanesisk statsviter ved The American University i Beirut.

I 1982, samme år som nabolandet Israel invaderte og okkuperte deler av Libanon, dannet unge libanesiske sjiamuslimer Hizbollah, «Guds parti».

Israels mål med okkupasjonen var å svekke PLO, altså Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, som hadde base sør i Libanon.

PLO måtte flytte hovedkvarteret sitt, men Israel ble værende i Libanon.

En stor del av ideologien til Hizbollah var, og er fremdeles, bygget på å kjempe mot Israel.

Og dette er de ikke alene om.

Hizbollah er en viktig del av den såkalte «motstandsaksen», som Iran og flere militser kaller seg selv.

De kjemper mot Israel og deres okkupasjon av palestinske områder.

Israels okkupasjon av Sør-Libanon ble opphevet i år 2000, men det har stadig vært uro på grensen.

Først, hva er Hizbollah?

Saad: Hizbollah er en sjiamuslimsk væpnet gruppe, sier Saad.

– De er også et stort politisk parti i Libanon. De tok til våpnene etter at Israel invaderte Libanon i 1982, og har siden forblitt væpnet.

Hizbollah har både en politisk og en militær fløy. Den militære fløyen er terrorlistet av både EU og USA.

Khashan: Selv om Hizbollah er en libanesisk sjiamuslimsk gruppe, mener Khashan det er viktig å huske på at dette først og fremst er en iransk kreasjon.

– Lederen utad er Hassan Nasrallah, men den virkelige sjefkommandanten er Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei.

– Iran ønsker å være en regional aktør, og den beste måten å bli det på, er ved å engasjere seg i den israelsk-palestinske konflikten, mener Khashan.

Hva slags rolle har Hizbollah i Libanon?

Saad: Hizbollah har en tydelig politisk tilstedeværelse i Libanon. De har folk i viktige posisjoner i regjering, og har ansvaret for en rekke sosiale tjenester, forteller Saad.

– De samarbeider også med den libanesiske hæren. Hizbollah bestemmer over alt som har med Israel å gjøre, og som oftest støtter libanesiske myndigheter avgjørelsene deres.

Khashan: Hizbollah vokste seg store under Israels okkupasjon av Libanon, også i deler av samfunnet som ikke var sjia. I dag er støtten til Hizbollah innad i folket avgrenset til en gruppe sjiamuslimer, forteller Khashan.

Han tror at når konflikten med Israel på et tidspunkt vil avta, vil Hizbollah stå overfor et stort press fra libanesere.

Selv om Hizbollah har politisk innflytelse, fungerer ikke det sekteriske styresettet i landet.

Det er gjennomsyret av korrupsjon og uenigheter. Landet har ingen president og økonomien er skakkjørt. Nå frykter også libanesere at Hizbollah fører landet inn i en krig med Israel.

– Så dette er eksistensielt for dem?

– Ja, de hadde ikke trengt å skape denne fronten mot Israel. En front som verken har hjulpet Hamas eller fjernet noe av det militære presset mot Gazastripen, som var formålet.

Hvem samarbeider Hizbollah med utenfor Libanon?

Både Saad og Khashan er enige om at Iran er Hizbollahs nærmeste allierte. Og Irans venner, er Hizbollahs venner. Derfor anses Hamas på Gazastripen, houthiene i Jemen, Assads regime i Syria og sjiamilitser i Irak, som Hizbollahs allierte.

Saad: Hizbollah er jo i den såkalte motstandsaksen.

– Iran står i spydspissen her, men jeg mener at Hizbollah er ryggraden. Iran gir mye penger og våpen, men Hizbollah koordinerer militært mellom de ikke-statlige gruppene og har mest innflytelse.

Vil dette føre til en ny krig?

Selv om gnisningene mellom Hizbollah og Israel gir dem eksistensiell legitimitet, har ingen av dem gitt uttrykk for at de ønsker å eskalere konflikten til en total krig.

Saad tror ikke en videre eskalering er i noen av deres interesse:

– Det blir i så fall vanskelig for Israel, fordi de også er i krig med Hamas, og jeg tror ikke de har nok ammunisjon til det, sier den politiske analytikeren.

Khashan: Jeg tror Israel kommer til å svare og at Israel vil skade Hizbollah, men ikke at det vil føre til en krig.

– På et tidspunkt tror jeg Hizbollah kommer til å stanse angrepene mot Israel, sier Khashan.

Han tror at Hizbollah på et tidspunkt må velge mellom å trekke seg ut av grenseområdene i sør, eller å risikere at Israel vil drive dem ut.

– Men Nasrallah har jo vært klar på at de vil angripe Israel så lenge det er en krig på Gazastripen?

– Han gav disse lovnadene, og det tror jeg han angrer på. De ble med i krigen i solidaritet med Hamas, men han trodde nok ikke at krigen skulle vare så lenge.