Hvordan vi kan beskytte kvinner fra vold og overgrep?

Dette er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, og avsluttes 10. desember på FNs menneskerettighetsdag.

I 1993 vedtok FNs generalforsamling deklarasjonen om eliminering av vold mot kvinner. Deklarasjonen definerer vold mot kvinner som fysisk, seksuell og psykisk vold som kan utøves av familiemedlemmer, fremmede eller staten.

I 2024 brukes seksualisert vold og lemlestelse av kvinner og jenter oftere og oftere som en systematisk krigsstrategi. Det skjer i Palestina, der flere FN-eksperter slår alarm om «grove menneskerettighetsbrudd mot palestinske kvinner og jenter». Det skjer i Sudan, der RSF har voldtatt, drevet gruppevoldtekter og tvangsekteskap. Flyktninger fra Ukraina og Syria melder også om vold og seksualisert vold.

Vold, seksualisert vold og angrep på kvinners rettigheter skjer også i fredstid. Tall fra FN viser at over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Vold mot kvinner og kjønnsbasert vold er et av de mest utbredte og systematiske bruddene på menneskerettighetene i verden. Det blir omtalt som et globalt folkehelseproblem.

I fjor advarte britisk politi om at vold mot kvinner hadde blitt en epidemi. Mellom 2018 og 2023 har antall voldelige forbrytelser mot kvinner og jenter i Storbritannia økt med 37 prosent. I høst har saken om Gisèle Pelicot, 72-åringen som igjennom ni år ble dopet ned og voldtatt av sin mann og flere titalls andre menn rystet Frankrike.

Det snakkes lite om krigen mange også opplever i det stedet som skal være tryggest av alle, deres eget hjem. En kvinne på krisesenteret beskrev det slik: «Det er som en krig der du stå alene, uten våpen, uten allierte, uten forsvar. Det handler bare om å overleve, du kan bli drept fysisk, men også sjela kan faktisk bli ødelagt.»

Krisesenteret møter mennesker som er utsatt for ulike typer vold av en partner eller familiemedlem. Hver av dem har sin unike historie, men de har til felles at de er utsatt for alvorlige trusler, kontroll og overgrep. De har blitt fratatt tryggheten på seg selv og omgivelsene rundt.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sin rapport fra i fjor om vold og seksuelle overgrep i den voksne befolkningen. Funnene deres viser at vold og overgrep fremdeles er et alvorlig samfunnsproblem her i landet. Omfanget er høyt i befolkningen, og kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold. De omtaler det som bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke fra sist gang undersøkelsen ble gjennomført i 2014.

I april kunne VG melde at «Året 2024 startet sjeldent brutalt, med 18 drap og 23 ofre. Ikke på et år, men på drøye tre måneder». I underkant av 90 prosent av partnerdrapene ble begått av menn. VG fører en statistikk over norske partnerdrap. Ifølge statistikken er 190 kvinner og 28 menn drept der partner er siktet eller dømt siden 2000. Ofte er det voldelige forhold og snakk om «varslede drap» der offeret eller gjerningspersonen har vært i kontakt med offentlige tjenester før drapet.

På samfunnsnivå er det anslått at volden som forekommer i nære relasjoner har en samfunnsøkonomisk kostnad på 92,7 milliarder kroner i 2021.

Vi bør begynne med å erkjenne at dette er en samfunnsutfordring vi ikke har lyktes med å løse. Vi må utforske hvilke blindsoner vi ikke klarer å belyse og hvilke perspektiv vi mangler når vi foreslår løsninger. Hva sier det oss egentlig at kvinner som søker hjelp ender opp med å bli drept, og hvilke signal sender det til kvinner i tilsvarende situasjoner? Hvordan skal kvinner få tillit til hjelpeapparatet?

Spør vi kvinnen som oppsøker hjelp på krisesenteret, så er frykten for å ikke bli trodd et gjentakende problem. Når hjelpeapparatet og rettssystemet ikke er faglig rustet og ikke viser forståelse for fenomenet, kan dette forsterke kvinnes opplevelse. Vi må derfor sikre faglig kompetanse på vold og voldens uttrykk og ettervirkninger i hjelpeapparatet. Dette gjelder også i rettssystemet.

Partnervold rammer kvinner i alle aldergrupper og alle samfunnslag. Vi må tørre å se at det er familiefedre, våre venner eller kollegaer i alle yrkesgrupper, som kan utøve vold mot sin partner. For å kunne forebygge, må vi sette søkelyset på mennene som utøver vold mot kvinner. Vi må ta menns psykiske helse på alvor og samtidig stille dem ansvarlige for sine handlinger.

Det er en stor seier at påtalemyndigheten i politiet har fått mulighet til å pålegge voldsutøver omvendt voldsalarm. Det er blitt opprettet en partnerdrapskommisjon som skal gjennomgå alle partnerdrap, både for å avdekke systemsvikt, lære av feil og forebygge partnervold og partnerdrap i fremtiden. Vi forventer at det kommer flere tiltak som kan sikre forebygging og ivaretakelse av sikkerheten til de utsatte. Tiltakene som allerede eksisterer, bør styrkes. Økningen i partnerdrap og partnervold forteller at vi må gjøre mer!