Assad holdt stand i 13 år. Hvordan kunne han miste grepet i løpet av 12 dager?
Publisert: 11.12.2024 20:35
Kortversjonen
- Bashar al-Assads 13-årige styre falt etter en kortvarig opprørsfremrykking.
- Tidligere støttespillere som Russland og Iran var ineffektive, delvis på grunn av krig i Ukraina og Gaza.
- HTS-alliansen ledet opprøret, styrket av samarbeid mellom opprørsgrupper og kurdisk fremdrift.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Opprørernes offensiv startet 27. november. 8. desember var det hele over. Bashar al-Assads fall, og ikke minst at det skjedde så raskt, overrasket både eksperter og etterretningstjenester over hele verden. Hvordan kunne det gå så fort?
En råtten hær
Da opprørerne angrep Aleppo i slutten av november, rømte den syriske hærens soldater fra stillingene sine, ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Det samme gjentok seg hele veien til Damaskus.
– Det er fullstendig kaos i regjeringshæren nå. Ingen vil kjempe lenger. Mange av soldatene våre har flyktet fra stillingene sine, fortalte en soldat fra Assads hær til Aftenposten.
Etter 14 år med krig var Syria konkurs, forklarer Midtøsten-eksperten Joshua Landis til Politico. Offiserene tjente 330 kroner i måneden, mens soldatene fikk 110 kroner. Noen ganger ble soldatene sendt hjem og fikk ikke noe i det hele tatt.
Onsdag i forrige uke beordret Assad en lønnsøkning på 50 prosent for yrkessoldater. Et desperat forsøk på å redde en hær i fritt fall.
– Siden 2011 er den syriske hæren blitt tappet for folk, utstyr og moral. Ubetalte soldater plyndret ressurser for å overleve, og mange unge menn gjorde det de kunne, for å unngå militærtjeneste, sier David Rigoulet-Roze til AFP.
Han er ekspert på Syria ved Det franske instituttet for internasjonale og strategiske forhold (IRIS).
Regimets svakhet ble forsøkt dekket over av et skrekkvelde. Enhver kritiker risikerte å bli fengslet eller drept. De som overlevde, er nå blitt sluppet ut av fengslene.
Alliansen som forsvant
Etter fire år med opprør så Bashar al-Assad ut til å være ferdig i 2015. Men Russland, Iran, Hizbollah og andre Iran-tilknyttede militser kom ham til unnsetning.
Denne gangen var denne alliansen svært lite effektiv. Årsaken kan spores til tre datoer:
24. februar 2022, da Russland angrep Ukraina, 7. oktober 2023, da Hamas angrep Israel, og 1. oktober i år, da Israel invaderte Libanon.
Russiske bombefly gjennomførte noen angrep mot de fremrykkende opprørerne, men russerne var langt mindre aktive enn de var for åtte–ni år siden. Mens russiske spesialstyrker tidligere er blitt brukt på bakken i Syria, var det denne gangen helt uaktuelt for Vladimir Putin å hente soldater ut fra Ukraina-krigen.
Til slutt var det lite annet de kunne bidra med, enn å evakuere Bashar al-Assad og klikken hans til Moskva.
Krigen som slo feil
Da Hamas-lederen Yahya Sinwar beordret angrepet på Israel 7. oktober i fjor, var målet å dra med seg flere land i krigen mot Israel. Det slo spektakulært feil for både ham og resten av den såkalte motstandsalliansen.
Gaza er blitt fullstendig ødelagt. Sinwar og mange andre Hamas-ledere er drept.
Hizbollah er i høst blitt desimert i krigen mot Israel. Bevegelsens leder, Hassan Nasrallah, var knutepunktet mellom Hizbollah, Syria og Iran, ifølge Israels statsminister, Benjamin Netanyahu. Israels drap på Nasrallah 27. september var et viktig vendepunkt, sa Netanyahu mandag ifølge en pressemelding fra regjeringen.
Israel har bombet mål i Syria hundrevis av ganger de siste årene, blant annet for å ramme forsyningslinjene mellom Iran og Hizbollah. Bombingen medvirket til å svekke både den syriske hæren og deres allierte.
Da den syriske hæren gikk i oppløsning, var det ikke noe Hizbollah og den iranske Quds-styrken kunne gjøre. De måtte rømme idet opprørerne nærmet seg Damaskus.
Etter Assad-regimets fall har både Israel og USA tatt noe av æren. Det er noe i det, skriver BBCs sikkerhetsekspert Jeremy Bowen. Men han mener det var mer et lykketreff enn med vilje. For inntil bare noen dager før Assads fall forsøkte både Israel og USA å bruke ham i et spill for å skade Iran.
En allianse som holdt
Opprøret ble ledet av HTS-alliansen, som gjennom flere år hadde bygget seg opp i Idlib-provinsen i Syria.
Lederen, Ahmed al-Sharaa, som har vært kjent under krigernavnet Abu Mohammad al-Jolani, har fremstilt seg selv som en moderat islamist. Han brøt med både Den islamske staten og Al-Qaida for mange år siden.
– De ulike opprørsgruppene i Syria har samarbeidet i større grad enn før. Det er årsaken til at de klarte å rykke så raskt frem, sa han i et intervju med CNN.
Mens HTS-alliansen startet i nord og gikk sørover, fulgte andre opprørsgrupper opp sørfra. Kurderne i den østlige delen av landet begynte også å bevege på seg. Mange steder kunne de rykke frem nesten uten å møte motstand.
Søndag kunne opprørslederen feire regimets fall med et besøk i den vakre Umayyad-moskeen i gamlebyen i Damaskus.