2 hours ago
1
Midt i russetida kollapset Vetle Olsen-Ryum. Nå advarer han andre unge menn.
Publisert 29.01.2026 23:36
Det er russetida 2019. Vetle Olsen-Ryum og kompisene har vært ute på rulling hele natta.
Gutta er slitne og skal hjem for å sove, men ikke Olsen-Ryum. Han skal rett på trening.
Det ingen vet, er at han sliter med en spiseforstyrrelse, og at kroppen hans er konstant i minus.
Og når han sliten og dautrøtt skal forsøke å ta et markløft, så går det bare ikke lenger.
– Kroppen min bare kollapset. Jeg klarte ikke å trene, klarte ikke å løfte, klarte nesten ikke å bevege meg.
Nå har Olsen-Ryum blitt frisk. Han ønsker å advare andre unge menn om hvor lett det kan gå for langt.
– Ingen snakker om at gutter også kan få et anstrengt forhold til trening og mat.
Vet ikke hvor mange det gjelder
Tidligere har man antatt at rundt én av ti med spiseforstyrrelser er gutter og menn. Nyere undersøkelser tyder på at andelen kan være opp mot 25 prosent, ifølge Psykologforeningen.
Men studier om menn utgjør mindre enn én prosent av forskning på spiseforstyrrelser, ifølge NHI.
Dette gjør at det er vanskelig å vite hvor mange menn som faktisk påvirkes av spiseforstyrrelser.
– Kunnskapsgrunnlaget er fortsatt for svakt og tallene spriker betydelig mellom ulike studier, forteller Camilla Lindvall Dahlgren, professor i psykologi ved Oslo Nye Høgskole.
Ofte er kartleggingene bygget på et ideal om tynnhet, noe jenter oftere forbindes med enn gutter.
Dette kan føre til at mange skårer lavt på spiseproblematikk, og kan gjøre at vi undervurderer omfanget og alvorlighetsgraden av spiseforstyrrelser hos gutter, mener Dahlgren.
Fanget i et mørkt hull
– Da jeg var syk, opplevde jeg at folk romantiserte symptomene som vi ville ansett som farlig om jeg hadde vært jente, sier Olsen-Ryum.
Han trente flere timer hver dag, telte alle kalorier og lagde matplaner flere måneder i forveien.
Men da Olsen-Ryum knyttet selvfølelse, selvtillit og identitet til utseende og trening, ble han ikke sett på som syk.
– Det ble ansett som at jeg var viljesterk, flink og dedikert. Ikke som et tegn på at jeg var på vei ned i en vond spiral, forteller han.
– Du blir fanget i et mørkt hull. Det du trenger da, er at noen spør om det går bra med deg, men istedenfor blir du spurt «Hvordan kan jeg være som deg?»
«Hva er det jeg holder på med?»
– Når profiler med stor gjennomslagskraft deler ekstreme praksiser, er det nærliggende at noen tenker: Dette vil jeg også prøve, sier Dahlgren.
De siste 17 årene har hun jobbet med temaet spiseforstyrrelser.
– Når du har mange følgere, må du som influenser ta innover seg at det du deler kan få konsekvenser langt utover en selv, sier Dahlgren.
– Dersom du forstår at innholdet kan påvirke andre negativt, og likevel velger å eksponere publikum for det, mener jeg det er en grunn til å ta en fot i bakken og stille seg spørsmålet om hva du egentlig holder på med.
For menn med spiseforstyrrelser er det en utfordring at kartlegging og diagnostikk ofte tar utgangspunkt i kvinners symptomer.
Her kommer ønsket om tynnhet inn, noe vi oftere ser hos jenter enn gutter.
– For mange gutter ser kroppsidealet annerledes ut. Her handler det ofte om å bli mer muskuløs, sterkere og mer veltrent, heller enn å bli tynn, forteller Camilla Lindvall Dahlgren.
Misnøyen like stor
– I flere tiår har vi sett at misnøye med kroppen har økt hos gutter, og nå er like vanlig blant gutter som hos jenter, sier Asle Halvorsen, psykolog og fagansvarlig ved Gillon Klinikken.
Han har de siste 20 årene jobbet med behandling av spiseforstyrrelser ved avdelingen for spiseforstyrrelser på Haukland sykehus og i privat praksis.
Det er mye uheldig som skjer i verden, som kan gjøre oss sårbare for spiseforstyrrelser, forteller Halvorsen.
For ham er ikke fokuset å prøve å endre verden, men å hjelpe pasientene å takle det som foregår.
– Det er viktig å være kritisk, men i behandling av spiseforstyrrelser er jeg mer opptatt av å hjelpe pasientene til å bli robuste med tanke på all negativ påvirkning, sier Halvorsen.
På kino med kylling og ris
For mange er algoritmene et evig jag etter hvordan du blir bedre. Fordi alt kan gjøres bedre. Trener du et kvarter? Nei, det burde egentlig være minst en time.
– Unge går kanskje en hel skoledag og føler de ikke er bra nok, og så går du hjem og åpner mobilen og ser «Er du tjukk, sliten og stygg? Tren rygg og biceps tre timer om dagen, så får du alle damene».
Olsen-Ryum tror ikke innholdet på sosiale medier i seg selv skaper spiseforstyrrelser hos noen.
Men gjennom disse profilene, som fokuserer på å veie mat og legge ut lettkledde bilder med en slags idealkropp, kan det skape normer som kan trigge usunne tankemønstre hos enkelte, mener han.
– Da trenger vi at alle, og særlig unge mennesker, har et bevisst forhold til algoritmene, sier han.
Ofte er det et kontrollbehov som setter i gang spiseforstyrrelser. I starten kan du føle at du får kontroll over eget liv, og føler deg dritbra, men …
– Plutselig er det helt ute av kontroll, og så klarer du ikke å gå på kino uten å ha med deg kylling og ris, takker nei til pizzakvelder med gutta og kan ikke dra ut og spise på bursdagen din fordi du ikke har lagt det inn i matplanen tre måneder i forveien, sier Olsen-Ryum.
English (US)