Hvor mye lenger kan SV vri seg unna EU?

EU er en politisk dugnad for felles velferd og verdier, skriver Rasmus Hansson. Foto: Olav Olsen

SVs versjon av realitetsorientering er å starte med en stabel antikvariske fordommer og så prøve å strikke et nytt verdensbilde av dem.

Fenomenet EU er tungt å fordøye for Sosialistisk Venstrepartis (SV) utenrikspolitiske analyseapparat. Museumsvoktere i partiet tviholder på at EU er et kynisk liberalistisk marked til ulykke for arbeidsfolk, den fattige verden og Norge.

SV synes lite om EUs historiske rolle som freds- og velferdsbygger, som redningen for folk i ti diktaturer og som globalt fyrtårn for demokrati, miljø og menneskerettigheter.

SV vil være solidarisk med Midtøsten, Sør-Amerika og Afrika, ikke med arbeidsfolk i våre naboland.

Selvmotsigelser og politisk arkeologi

Russlands overfall på Ukraina traff SVs utenrikspolitiske fundament med et smell. Grunnanalysen av USA som alle internasjonale problemers mor kunne ikke overleve.

Det var respektabelt av SV å tverrsnu i synet på Nato. At partiet slapp så billig unna sin brå skilsmisse fra selveste barnelærdommen, sier mye om hvor overmoden snuoperasjonen var.

Så kom Donald Trump. Det ble en dimensjon for mye for SV. På innsettelsesdagen prøvde SV-leder Kirsti Bergstø i Politisk kvarter på NRK å tråkle sammen en ny beskrivelse av Norge i en ny verden, der EU fortsatt ikke er noe å snakke om. Det ble en sjelden blanding av selvmotsigelser og politisk arkeologi og en fascinerende oppvisning i allergi mot å ta ordet EU i sin munn.

Ensom fremtid

Med Kina i bakgrunnen, og Russland som en direkte trussel, er USA en nødvendig, men fra nå av skremmende og uforutsigbar alliert. Det er EU som står oss nærmest geografisk, økonomisk, politisk, kulturelt, historisk og sikkerhetspolitisk.

EU er en politisk dugnad for felles velferd og verdier, der alle må yte noe sammen. I en verden dominert av Trump, Xi og Putin kan det virke fornuftig å søke trygghet i en sånn dugnad.

Men ikke for SV. De vil øke avstanden til USA og trekke Norge lenger unna EU. Det ligner en sikkerhetspolitisk ensom fremtid for Norge.

Nordisk samarbeid

Bergstøs løsning er kjepphesten om mer nordisk samarbeid. Men det har vi allerede fått, med våre naboers inntreden i Nato. Samarbeidet gjør Norge tryggere, men det frigjør oss ikke fra USA, som forblir premissgiver i Nato.

De andre nordiske landene utvikler dessuten en alternativ sikkerhetspolitisk arena: EU styrker sitt militære arbeid kraftig og vil etter hvert bli litt mindre avhengig av USA.

Realitetsorientering

De siste dagene har drept alle forhåpninger om at Trump tross alt ikke er helt sprø. Han kan raskt gjøre alvor av en skyhøy toll mot EU. Når – ikke hvis – EU svarer med samme mynt, kan det treffe Norge voldsomt. Nær 70 prosent av eksporten vår går til EU. Dette fikser SV ved å kappe av EØS-avtalen også, som norske arbeidsplasser er så ekstremt avhengige av.

«En slik situasjon krever realitetsorientering», skriver Bergstø helt riktig i Aftenposten. SVs versjon av realitetsorientering er å starte med en stabel antikvariske fordommer og så prøve å strikke et nytt verdensbilde av dem. Resultatet blir en analyse som passer like dårlig til virkeligheten som den gamle Nato-motstanden gjorde for et par år siden. Det bør bety at også SVs EU-motstand er på vei mot skraphaugen.