Hvor mange lokalsamfunn blir nødt til å mobilisere for kirkene sine fremover?

11. januar møtte over 100 stykker opp til folkemøte. Over 600 har skrevet seg på protestlisten. Det er et samlet lokalsamfunn på Justvik, Ålefjær og Erkleiv som mobiliserer.

Hvis man skal selge en kirke, bygge ned et lokalsamfunn, forventer vi at påstandene er godt begrunnet, dokumentert og ikke avhengig av øyet som ser, eller ikke ser.

«Hvis vi ser på alle kirkene vi har, så er Justvik egentlig den eneste vi kan diskutere,» uttalte kirkevergen i Kristiansand. Vi tar oppfordringen, la oss diskutere Justvik kirke og hvorfor vi lurer på om det egentlig foreligger et godt nok beslutningsgrunnlag.

«Trolig store vedlikeholdsbehov», sier fellesrådet, men ingen tilstandsvurdering eller kostnadsramme er lagt frem. Heller ingen vurdering av hva andre bygg krever til sammenligning. Hvorvidt alternativ finansiering er vurdert, fremkommer ikke.

«Har ikke nådd målene som ble satt», sier fellesrådet. Hvilke mål det snakkes om, hvem som har satt dem, når de skulle vært nådd og hvor mye som ble investert for at de skulle oppnås, lurer vi på.

«Kirken har lav bruk» slår fellesrådet fast, men ikke all bruk passer inn i måloppnåelser. Oppmøte på gudstjenester lar seg lett måle. Rekkevidden og nedslagsfeltet til en kirke som går ut der folk er og aktivt samarbeider med lokalmiljøet, er kanskje ikke like målbart.

Vi syns det sier noe når flertallet av de som møtte opp på folkemøtet, ikke er å finne på gudstjenestene, men likevel bruker kirken. Er det ikke akkurat det kirken skal være? Et sted hvor terskelen er så lav og fellesskapene så varme at ulike mennesker finner veien inn. Et sted som etterlater nok avtrykk i disse menneskene til at de mobiliserer når kirkebygget trues? Vi må være forsiktige så ikke måloppnåelsene som brukes spenner ben på alt annet oppmøte.

Det å selge en kirke får konsekvenser for lokalsamfunnet rundt. Kirken står der fordi lokalbefolkningen ville ha den der. Tomten ble solgt til lav pris med det som forutsetning, og givertjeneste bidro til å reise den. Den ligger i umiddelbar nærhet til idrettslag, bydelshus og nærbutikk, og med skolen og barnehager i gangavstand.

For å delta på kirkens aktiviteter trenger de fleste barna kun å ta beina fatt.

Idrettslaget benytter kirken til sosiale lavterskeltilbud. Det bekymrer oss derfor at fellesrådet omtaler Justvik kirke som «mindre strategisk plassert». Kommunen har nylig renovert fotballbanen, bydelshuset og innvilget over 1 million kroner for å utbedre uteområdene i bydelssentrumet. Justvik kirke ligger altså midt i et levende bydelssentrum, vegg i vegg med lokale aktører som ønsker samarbeid. For oss høres dette ut som en ganske strategisk plassering.

Det bekymrer oss også når fellesrådet sier at «aktivitet kan samordnes/flyttes til Oddernes». Det vil si at de samme barna da blir avhengig av transport, hvis ikke de vil gå 1½ time hver vei. Dette skaper sosial ulikhet, tid og penger vil påvirke hva barna kan delta på. Oddernes er verken nærområdet vårt eller et reelt alternativ. Både troende og ikke-troende som i dag bruker kirkens tilbud, sier de ikke kommer til å reise til Oddernes for de samme tilbudene. Det svekker Den norske kirkes rolle i totalberedskapen, som handler om i hvilken grad kirken evner å skape så mye tillit i sitt lokalmiljø at folk søker trygghet der når ting blir vanskelig. Er tanken at tilliten Justvik kirke har bygd opp i lokalmiljøet også bare kan «samordnes eller flyttes til Oddernes»?

At Justvik kirke med sine 30 år omtales som «et eldre bygg», må man i beste fall kunne kalle et definisjonsspørsmål. 17 av 19 kirkebygg i Kristiansand er eldre, faktisk.

Når kommunen satser på Justvik, vitner det om at de tar regjeringens forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse på alvor. Den som løfter frem viktigheten av tilhørighet, fellesskap, deltakelse og gode møteplasser i inkluderende lokalsamfunn, og holder opp fritidsaktiviteter lokalt som en viktig beskyttelsesfaktor for barn.

Hva skjer når lokalsamfunnet blir plukket fra hverandre og en fellesskapsarena forsvinner? Hva skjer med frivilligheten, og hvordan vil det påvirke oppvekstsvilkårene? For Justvik vet noe om hva det vil si å ha levekårsutfordringer og dårlige oppvekstvilkår.

Kaster vi blikket noen få tiår tilbake, forstår vi mer. Da var Justvik preget av et belastet ungdomsmiljø. Justvik kirke hadde en sentral rolle i å snu utviklingen. Slikt setter spor i en lokalbefolkning.

Derfor er vi glad kommunen jobber for å styrke beskyttelsesfaktorene, slik at risikofaktorene blir færre.

Justvik kirke er bydelens eneste møteplass med tilbud for hele lokalbefolkningen. Den er fingertuppene som når ut dit kommunens åpningstider ikke rekker, og det er synd om midler til vedlikehold skal være utslagsgivende for at en viktig del av lokalsamfunnet forsvinner.

Hvor mange lokalsamfunn skal måtte mobilisere for kirkebyggene sine i årene som kommer?

Innlegget er også signert av Stine Ringsvold Jensen, Hans Martin Skovly, Aud-Marit Dahle Steinbru og Anita Nakkestad.