Hvor ble det av folkeskikken?

Privat

Det er noe jeg spør meg selv om på daglig basis.

Onsdag 20. november kl. 10:57

Skrivekonkurranse

Min «rant»

• «Send inn din rant» var oppgaven i Unge Meninger sin skrivekonkurranse.
• Svarene strømmet inn, og Amalie sitt bidrag ble en av finalistene.
• Les flere av bidragene her.
• Du kan alltid sende meningen din til ungemeninger@vg.no! Her kan du få tips til hvordan man skriver leserinnlegg.

Selvinnsikt, respekt og personlig sfære er konsepter folk ikke lenger ser ut til å forstå når de beveger seg rundt i det offentlige rom.

Avtaler holdes ikke, hilsener besvares ikke, og anstendigheten har forduftet.

Folk har tydeligvis stappet så mye snus oppunder overleppen at de ikke klarer å smile lenger.

Har virkelig tørsten for aksept og popularitet gjort oss så selvsentrert at vi ikke lenger bryr oss om menneskene rundt oss?

Noen sier høflighet er en trend flertallet for lengst har lagt bak seg.

Kall meg gjerne gammeldags, men gode manerer og folkeskikk burde være tidløst, ikke komme og gå som en keitete fast fashion-genser designet for å forvitre etter første håndvask.

Jeg har – som en av få nå til dags, ser det ut til – fått det man kaller en god gammeldags oppdragelse.

Mamma lærte meg å si takk og unnskyld meg. Hvordan man reiser seg når man håndhilser, gir plass til andre på gaten, stiller seg til høyre i rulletrappen, smiler til servitrisen, og hilser pent når noen viker for deg på den smale landeveien.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Hun har så lenge jeg kan huske fortalt meg at man aldri skal lyve, baksnakke, peke eller le av folk.

Går man rundt i gatene i dag kan man jo undres om de man møter på hadde foreldre i det hele tatt.

«Men, Amalie, du vet jo aldri hva folk går igjennom når de oppfører seg sånn», klarer noen semi-velmenende selverklærte empatikere å lire ut av seg.

Men det å si god helg til kassadamen er akkurat like enkelt både før og etter fotballaget ditt tapte fire – null.

Flere ganger har jeg tatt meg selv i å tenke hvor enkelt det må ha vært om jeg aldri ble oppdratt skikkelig.

Om jeg bare kunne ha brast igjennom livet med null selvinnsikt, uten det minste snev av hensyn til andre.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Slengt ifra meg søppelet mitt, sneket i alle køer, parkert akkurat hvor det passet meg og brøytet meg inn først hvor enn jeg gikk.

Hvor mye lettere hadde livet vært om jeg ikke brydde meg om noen andre enn meg selv?

Og så, når tålmodigheten min endelig begynner å renne ut, kommer det mennesker min vei som stråler den samme høflige godheten jeg selv ønsker å vise til alle jeg møter.

De får meg til å føle at samfunnet kanskje kan reddes likevel.

Så til deg som måtte føle deg snytt av foreldrene dine for å ha gitt deg en oppdragelse de færreste i dag besitter; takk!

Takk for at du fortsatt holder døren åpen til de som kommer bak deg. Takk for at du aldri går på heisen før de andre har rukket å komme ut.

Takk for at du passer deg, unnskylder deg, takker og oppfører deg.

Og til dere andre: Frekkhet er en smittsom oppførsel som er vanskelig å bli kvitt - så tenk deg om før du lar den smitte deg også.