Hvem klappet vi for?

Bortsett fra noen få med Palestina-flagg og skjerf, ble han møtt med, avbrutt med og avsluttet med lange uavbrutte klappsalver fra tilhørerne, for det meste studenter og noen enda mer voksne.

Hvem klappet de for? Var det tidligere statsminister Jens, var det tidligere NATO-sjef Jens, var det dagens finansminister Jens, eller var det rett og slett den karismatiske, kjekke og veltalende Jens?

Jeg heller mot det siste. Arbeiderpartiets politikk, som Stoltenberg 100 prosent støtter, har ikke endret seg siden han tiltrådte, «same shit, new wrapping» tenker jeg, men Jens er og blir populær. Ikke minst blant den kvinnelige delen av befolkningen er han svært populær, også hos min kone som var så heldig å få både en klem og en rød rose av ham på Markens forleden.

Selv om det ennå er lenge til valget, skal en ikke underslå hva enkeltpolitikere kan tilføre eller frastøte av velgere til sine partier. At Jonas valg av Jens som ny finansminister, etter Vedum, og som toppdiplomat i dagens urolige verden, var et sjakktrekk, er det ingen tvil om. Det har meningsmålinger så langt vist, og jeg tror dette også vil være fasit på valgdagen. I en svært urolig verden er det vanskelig å toppe laget med mer erfarne diplomater for Norge enn Jonas og Jens.

Så synd da at den fallerte tidligere stjerna Erna ikke for lenge siden har trukket seg og overlatt partiledelsen til nye yngre krefter, som Ine Marie Eriksen Søriede, Peter Frølich eller andre dyktige politikere. Jeg, og mange med meg, har mistet tilliten til henne etter hennes håndtering av Sindres aksjetrading, hvor hun ikke husket eller ville innrømme noe som helst, ei heller at hun var inhabil i behandling av flere saker. Hennes nylige dårlige råd og håndtering av Linda Hofstad Hellelands eksterne styreverv, bekrefter at Erna dessverre setter seg over habilitet, etikk og moral. Makt korrumperer, som kjent. Jeg savner også gode saker, som Høyre markedsfører for tiden. For de aller fleste av velgerne er ikke saken om fjerning av formuesskatten en viktig sak. Jeg har stemt Høyre ved alle valg i mer enn 50 år, men nå er jeg veldig i tvil.

For at Jonas og Jens skal få skikkelig kamp om velgernes gunst, bør Høyre snarest peke ut en ny leder, som i hvert fall på sikt kan bli statsministerkandidat. Enn så lenge, får vi klappe for og leve med at Jens, om det er som tidligere statsminister, Nato-sjef eller som sittende finansminister, er en veltalende, kjekk, dyktig politiker og diplomat.