Hvem har ansvaret om du blir skadet på hjemmekontor? Det skal Høyesterett avgjøre.

En lege på hjemmevakt ødela ankelen under lunsj i hagen. Nå skal Høyesterett definere hva «hjemmekontor» er.

Hvem har ansvaret om du blir skadet på hjemmekontor? Det skal Høyesterett nå ta stilling til. Illustrasjonsbilde: Thomas Brun, NTB

13. og 14. august behandler Høyesterett en sak som kan få stor betydning for alle med hjemmekontor. Ifølge Arbeidsforskningsinstituttet arbeider rundt 50 prosent av norske arbeidstagere helt eller delvis hjemme.

– Jeg tror at Høyesteretts dom kan få direkte betydning for alle som av og til jobber på hjemmekontor, sier legens advokat Einar Lohne i Langseth advokatfirma DA.

Han mener at folk trenger å få vite når de er dekket av trygdeytelser. Det foreligger ingen rettsavgjørelser om skader i pauser på hjemmekontor er yrkesskadedekket.

Saken som har gått helt til topps i rettssystemet, ble utløst av en lege som skadet seg under hjemmevakt i juli 2018. Etter en arbeidsøkt skulle hun ta matpause. På vei ut i hagen for å spise tråkket hun over på vei ned fra terrassen.

«Hun snublet i fart fremover slik at venstrefoten gled bakover ned i en ujevnhet i bakken og kom vridd under henne i fallet», heter det i dommen fra Borgarting lagmannsrett. Fotskaden gjorde kvinnen 50 prosent varig ufør.

Hun krevde godkjenning av yrkesskade. Nav avslo. Nav Klageinstans stadfestet avslaget. Deretter anket hun til Trygderetten som – under dissens – opprettholdt avslaget. Legen gikk da til sak mot staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Borgarting lagmannsretten kom – også under dissens – til motsatt konklusjon. Regjeringsadvokaten anket saken på vegne av Nav.

Skader som oppstår i naturlige pauser, må vurderes likt uansett om de oppstår på ordinært arbeidssted eller på hjemmekontor, mener Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg. LO er enig. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

I arbeid på arbeidsstedet

Den juridiske striden står om det er en «yrkesskade». Folketrygdloven stiller tre krav for at å bli definert slik: Skaden må ha skjedd «i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden».

Regjeringsadvokaten mener at lagmannsrettens dom innebærer en utvidelse av yrkesskadedekningen. Og viser blant annet til at pauser i hjemmet kan inneholde gjøremål av rent privat karakter, som å støvsuge.

Ifølge staten er skader i hjemmet bare yrkesskade hvis hjemmekontor er «nødvendig og hensiktsmessig».

Legens vakt gikk fra fredag til mandag. Det var arbeid hjemmefra som oppfølging av pasienter, telefoner og eventuell utrykning. Legen hadde hatt en akuttinnleggelse lørdag morgen. Hun arbeidet med denne saken på sykehuset og hjemmefra i 11 timer lørdag.

Før lunsj søndag leste hun seg opp faglig for å være godt forberedt når hun skulle møte pasienten igjen senere samme dag.

Kan støvsuge i arbeidstiden

«Før hun begynte matpausen klokken 12.15, hadde A besluttet at det var nødvendig for henne å reise inn til sykehuset for å følge opp pasientbehandlingen videre. Det var ikke noen matservering på sykehusenheten, slik at det ikke var naturlig å planlegge å ta lunsj der», skriver lagmannsretten.

Så inntreffer uhellet og skaden på vei ut til lunsj i hagen. Regjeringsadvokaten skriver at «situasjonen på skadetidspunktet har en nærere tilknytning til saksøkers private sfære enn til arbeidet. Pause kan ikke likestilles med en lunsjpause på arbeidsstedet».

De skriver at spisepauser og andre lenger pauser i hjemmet, vil til forskjell fra pauser på det vanlige arbeidsstedet, kunne «inneholde gjøremål av rent privat karakter, som å støvsuge».

Akademikerne er partshjelper og mener at det avgjørende er om det utføres ordinært arbeid, og at arbeidsstedet må anses å være midlertidig flyttet. LO er enig.

I et prosesskrift til Høyesterett skriver LO at «i arbeid» også omfatter «naturlige gjøremål som toalettbesøk, spisepauser, luftepauser, røykepauser, bedriftslegebesøk og begrensede trimaktiviteter». Her henvises det til den såkalte «Gravøldommen».

Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, mener at alle som jobber hjemmefra må være yrkesskadedekket.

– Ikke bare de som jobber hjemmefra av nødvendige årsaker som Nav legger til grunn i en del saker. Våre undersøkelser viser at de aller fleste arbeidstagere jobber hjemme av praktiske årsaker eller fordi de liker det.

– Vi opplever at reglene for yrkesskadeerstatning på hjemmekontor er uklare i dag. Det skaper utrygghet for over én million arbeidstagere. Arbeidstagerne forventer å være yrkesskadedekket, sier hun.