«Hva slags mann skal jeg bli?»

<-MALI STORBÆKKEN

Seniorrådgiver ved Reform- ressurssenter for menn

<-KELLY FISHER

Rådgiver ved Reform- ressurssenter for menn

Netflix-serien «Adolescence» har skapt stor debatt den siste tiden. Serien tar opp noe mange voksne lenge har vært bekymret for: Hvordan den digitale verdenen påvirker gutta våre.

Spesielt har figurer som Andrew Tate blitt trukket fram som et bekymringsfullt element og mediebildet er preget av diskusjoner om guttas digitale hverdag. Få har snakket med dem.

Derfor har vi i Reform – ressurssenter for menn gjort nettopp det.

Gjennom fokusgrupper og samtaler med gutter i alderen 16 til 19 år, har vi undersøkt hva de selv tenker om likestilling, maskulinitet og påvirkere som Andrew Tate.

Funnene kan man lese i rapporten «Tate og gutta».

Nesten alle guttene vi snakket med hadde sett videoer med Andrew Tate. Fåtallet hadde oppsøkt ham selv – videoene dukket bare opp i feeden deres.

Mens noen syntes han var ekstrem, syntes andre han var underholdende og morsom. Felles for de fleste var at de tok avstand fra hans mest kvinnefiendtlige budskap.

Likevel: noe av budskapet appellerte. Flere var usikre på mannsrollen, og hva som krevdes av dem som framtidige menn.

Når de samtidig ble eksponert for innhold som fortalte dem at menn taper, eller at de har mistet sin plass i samfunnet, kan det bli fristende å høre på stemmer som sier:

Du har rett. Du er oversett. Nå må du ta tilbake kontrollen.

Den mesterlige TV-serien «Adolescence» har skapt debatt verden over. Foto: Netflix / Courtesy of Netflix

Det er her folk som Andrew Tate kommer inn. De tilbyr enkle svar på vanskelige spørsmål og treffer noe mange savner: tydelige forventninger, følelsen av å bli sett, og en idé om hvordan man kan få til noe i livet.

Bygg muskler, bli uavhengig, tjen penger. Det han sier gir gjenklang – fordi han fyller et behov ingen andre evner å fylle.

Debatten har i stor grad handlet om hvordan denne typen påvirkning former gutters syn på kvinner. Men det vi fant, var heller at vi bør bekymre oss for hvordan det påvirker guttas syn på seg selv.

Videoer om trening, disiplin, økonomisk suksess og maskulin styrke dukket opp igjen og igjen i feeden deres.

Over tid kan det påvirke tanker man har om seg selv – hvordan man skal se ut og hva som gjør en mann verdt å respektere.

Dette handler ikke bare om én påvirker. Det handler om en strøm av budskap der maskulinitet kobles til kontroll, emosjonell avstand og fysisk styrke.

Flere opplevde at kroppsfokuset på nett utviklet seg til kroppspress.

Dette gjelder ikke bare gutta vi snakket med: En studie fra NTNU viser at kroppspress blant gutter har økt markant de siste ti årene – og at sosiale medier kan spille en stor rolle i denne økningen.

Idealet om en muskuløs, sterk og følelsesmessig avstumpet mann lever i beste velgående på digitale plattformer.

Det holder ikke å bare ta avstand fra Andrew Tate. Vi må forstå hvorfor han får gjennomslag, og hva guttene får fra ham som de ikke finner andre steder.

Tenårene er en tid for å finne ut hvem man er. For mange gutter handler det også om kjønn og identitet: Hva vil det si å være mann i dag?

Altfor få voksne snakker positivt og nyansert om maskulinitet. Resultatet er et tomrom som fylles av dem som har enklere – og mer ekstreme – svar.

Gutter trenger forbilder som viser at det finnes mange måter å være mann på. De trenger trygghet til å utforske ulike sider av seg selv – uten å risikere latterliggjøring.

Om vi ønsker å snakke med guttene om tematikken, må vi gå inn i samtalen med nysgjerrighet, og spørre hva guttene leter etter og finner hos figurer som Tate.

Hvis guttene trekkes mot slike miljøer fordi de savner fellesskap eller retning må vi gi dem bedre alternativer.

Det kan være samtaletilbud hos helsesykepleiere, lavterskeltilbud i fritidsklubber eller åpne arenaer i idrettslag – slik vi har gjort i prosjektet Coaching boys, hvor trenere får verktøy til å snakke med gutter om maskulinitet, vennskap og psykisk helse.

Gutter trenger steder hvor det er lov å prate om identitet, vennskap og psykisk helse – også for de mer stille guttene, som ofte mangler rom til å sette ord på det de kjenner på.

Både forskning og formidling har en tendens til å vektlegge det ekstreme og negative når gutters digitale mediebruk diskuteres.

Det er viktig å utforske hele spekteret av gutters erfaringer – også det som handler om humor og fellesskap. Vi må anerkjenne at de fleste av gutta ikke er ukritiske mottakere, men faktisk tenker selv.

Hvis vi hele tiden overdriver Tates innflytelse, risikerer vi å skyve vanlige gutter enda lenger unna – og i verste fall inn i de miljøene vi i utgangspunktet frykter.

Vår rapport handler ikke om moralske pekefingre. Den handler om å lytte til gutter og forstå hvordan de navigerer i en tid preget av press, polarisering og digitale idealer.

Guttene vi snakket med er kloke, reflekterte og i ferd med å finne ut av hvem de er. Men de trenger at vi voksne er til stede når de spør:

Hva slags mann skal jeg bli?