Hva skjer i Syria nå?

Etter over ti år med krig er Assad-regimet historie. Blir det bedre med opprørere ved makten? Og kan de bli enige om en ny vår for Syria etter 54 år med diktatur?

Opprørere feirer å overtagelsen av Damaskus. Foto: Hussein Malla / AP / NTB

På bare en uke har situasjonen i Syria snudd helt om. Opprørerne har tatt makten og styrtet Assad-regimet ble styrtet natt til søndag.

Hvem er disse opprørene? Og hvordan vil det bli for syrerne med ny ledelse?

– Det er egentlig en revolusjon. Det er en gledens dag for millioner av syrere, sier forsker og førstelektor i midtøstenstudier ved UiO, Dag Henrik Tuastad til Aftenposten.

Da verden våknet til meldingene fra Syria søndag morgen, tenkte han umiddelbart at dette gir håp om demokrati i Syria.

– Har ikke dette gått veldig fort?

– Jo, men når regimet mistet sine eksterne støttespillere, og i tillegg hadde en hær med mange soldater som ikke ville dø for en diktator de forakter, så raknet det. Staten og hæren var pill råtten, så den kollapsen måtte komme.

En viktig årsak til opprørenes store fremmarsj, er manglende støtte fra Iran, Russland og andre Assad-støttespillere som før har kommet diktatoren til unnsetning.

Minst fire grupper

Flere opprørsgrupper som har vært involvert i å styrte Assad-regimet.

Hayat Tahrir al-ShamHayat Tahrir al-ShamGruppen har rundt 20.000 krigere og har kontrollert store deler av Idlib nordvest i Syria. (HTS) har ledet offensiven. Lederen heter Abu Mohammed al-Julani. Han var en del av terrornettverket Al-Qaida fra 2003 til han brøt med dem i 2016.

Syrian National ArmySyrian National Armyble opprettet i 2017 nord for Aleppo. (SNA) er en gruppe som har fått støtte fra Tyrkia. De er en løs samling av flere væpnede grupper som ofte er uenige med hverandre.

Syrian Free ArmySyrian Free ArmyDe kontrollerer den viktige grenseovergangen Al-Tanf. De tok det fra IS i 2016. (SFA) er en USA-støttet opprørsgruppe som holder til ved Jordan-grensen.

Den sterkeste militære grupperingen i landet er en kurdisk milits som heter Syrian Democratic ForcesSyrian Democratic ForcesI 2015 dannet kurderne SDF sammen med kristne og arabiske grupper. I 2015 dannet kurderne SDF sammen med kristne og arabiske grupper. (SDF). USA har tidligere støttet dem med våpen for å kjempe mot IS.

En kvinnelig soldat fra SDF sammen med amerikanske styrker i Nordøst-Syria, der de samarbeider for å bekjempe IS og sikre regionen. Foto: Aboud Hamam / Reuters

Ser to muligheter

Midtøsten-forsker Tuastad ser for seg to mulige scenarioer nå:

1. Opprørsgruppene klarer å samle seg og sammen bygger felles institusjoner og styre i landet
2. Det blir kamper og ny borgerkrig mellom gruppene.

– Hva er mest sannsynlig?

– Faren for borgerkrig er der, og det er skjørt med de ulike opprørsgruppene. Det er veldig mange usikkerheter her. Når du har hatt diktatur så lenge, er det klart at en periode med maktkamp kan komme.

Men Tuastad understreker at det ikke bare er mørke skyer i horisonten.

– Det har vært natt i Syria i 50 år. Hvis det nå dukker opp noe som ligner en horisont, så er det bedre enn det som har vært. Det er millioner av mennesker som øyner et håp her. Her ser millioner av flyktninger en mulighet til å vende hjem, og politiske fanger slipper ut av fengsel.

Abu Mohammed al-Julani dro til Irak i 2003 og sluttet seg til Al-Qaida. Han ble tatt til fange av amerikanske styrker i 2006 og satt fengslet i fem år. Da han slapp ut, startet han en Al-Qaida-gruppe i Syria som het al-Nusra Front. Frem til 2013 samarbeidet han med IS-lederen al-Baghdadi. Foto: Balkis Press / Abaca

FN kaller opprørsgruppe for terrororganisasjon

Tuastad mener opprørsgruppene trenger hjelp fra USA og Europa for å komme sammen.

– Jeg mener det internasjonale samfunnet må engasjere seg, Og ikke være forutbestemt på at disse gruppene er jihadister selv om de har bakgrunn som det.

Tidligere har opprørsgruppens leder al-Julani prøvd å berolige ulike religiøse minoriteter i Syria om at de ikke har noe å frykte. The Economist skriver at gruppen har delt ut godteri utenfor kirker og foldet ut det syriske opposisjonsflagget istedenfor et islamsk banner i Aleppo. Men ikke alle er overbevist, selv om al-Julani har brutt med jihadismen.

USA, EU og FN anser HTS som en terrororganisasjon.

Tuastad mener man heller må bidra til å skape et veikart mot et demokratisk Syria gjennom et samarbeid fra eksterne aktører.

– Det er vilje her for fredelig maktovertagelse, og mange som ønsker det beste for Syria blant disse gruppene.

– Hva slags styre kan Syria få nå?

– Det kan være at man kan finne sammen om et islamsk basert styre som ikke er islamistisk. Det vil gi stabilitet på kort sikt, sier Tuastad.

Han viser til at den største opprørsgruppen HTS har styrt den syriske byen Idlib med fire millioner mennesker over tid. Riktignok ikke uten kontroverser som menneskerettsbrudd og fengslinger, men med mer folkelig appell og mindre frykt og brutalitet.

– Skjelver i buksene

– Og hva med Assad?

– Han er en krigsforbryter, som har stått for et redselsregime, styrt gjennom frykt og finansiert blant annet gjennom storslått narkotikaproduksjon, sier Tuastad.

Tuastad mener opprøret i Syria kan spre seg til andre diktatoriske regimer i Midtøsten.

– Den som skjelver mest i buksene nå er Egypts president Al-Sisi. Folkelig basert sunniislam kan nå få en renessanse, sier Tuastad.

Al Sisi kommer på offisielt besøk til Norge på mandag og skal møte statsminister Støre og på audiens hos kongen.