Hva er det i Ap som stadig færre velgere vil ha? Mediene jager i feil retning.

Arbeiderpartiet har i praksis latt vindkraftlobbyen få styre energipolitikken, mener Hogne Hongset. Bildet: Statsminister Jonas Gahr Støre på festivalen Floating Wind Days i Haugesund i 2023. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Mediene jager i feil retning.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Arbeiderpartiet stuper på meningsmålingene, og mediene spør: Kan/bør/vil Jonas Gahr Støre fortsette som statsminister? Et bedre spørsmål er dette: Hva er det i Arbeiderpartiets politikk som stadig færre vil ha?

De store velgerbevegelsene vi nå ser, har nok nær sammenheng med økonomisk trangere tider med stor effekt på folks privatøkonomi. Og det stadig flere ser, er at dette i stor grad kommer av stigende strømpriser. Derfor reises det nå stadig sterkere kritikk mot den energipolitikken som føres. Og på dette området er noen partiers posisjoner endret, til dels radikalt.

Frp angret

Ved stortingsvalget i 2017 fikk Arbeiderpartiet (Ap) 27,4 prosent av stemmene. I mars 2018 jobbet Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide for at Ap skulle gi Solberg-regjeringen flertall i Stortinget for EUs tredje energimarkedspakke og Acer. LO-lederen Hans-Christian Gabrielsen, nesten alle LO-forbundene og 122 Ap-ordførere protesterte kraftig. Saken ble likevel vedtatt, av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne – og Ap.

Konsekvensene av den tettere tilknytningen til EUs energiunion merket vi i Norge da Vest-Europa fikk kjenne effekten av bortfallet av russisk gass fra høsten 2021, og spesielt etter Putins invasjon av Ukraina.

EU-tilpasningen i 2018 ble vedtatt med Frps Terje Søviknes som olje- og energiminister. Utenlandskablene til Tyskland og England fikk konsesjon i 2014 av daværende olje- og energiminister Tord Lien. Også han fra Frp.

Frp har senere innsett at både EU-tilpasningen i 2018 og kabelkonsesjonene i 2014 var feil. Partiet har fra Stortingets talerstol tatt avstand fra begge deler. Noen kaller dette politisk opportunisme. Andre ser det som positivt at politikere er i stand til å innse egne feil, og til og med innrømmer dem.

Økt import av høye strømpriser treffer «vanlige folk» flerdobbelt. Først på egen strømregning. Så blir alle varer og tjenester dyrere. Lønnsevnen i både privat og offentlig sektor svekkes, det gir lavere reallønnsutvikling. I tillegg har inflasjonen, som ifølge SSB i hovedsak er drevet opp av økt strømprisimport, gitt 14 rentehevinger.

Vindkraftlobbyen har fått styre

Strømstøtten til forbrukerne slår ikke inn før strømprisen blir 2,5 ganger høyere enn det den var i to tiår før priseksplosjonen kom.

Arbeiderpartiet har i praksis latt vindkraftlobbyen få styre energipolitikken. Noen mener nå at løsningen for Ap er å bytte ut Støre med Tonje Brenna. Det er lite trolig at det vil endre partiets energipolitikk.

Brenna leder arbeidet med nytt partiprogram for perioden 2025–2029. Der varsles ikke noe retningsskifte i energipolitikken. Tvert imot. I et intervju om utkastet til partiprogram i Klassekampen 1. oktober var Brennas hovedbudskap at motstanden mot mer vindkraft på land må snus. Et råkjør for mer vindkraft vil høyst trolig bare øke frafallet fra partiet!

Samtidig er kanskje energipolitikken nettopp det politikkområdet som kan snu den negative trenden og få «vanlige folk» til på nytt å tro på Arbeiderpartiet. I så fall må energipolitikken endres radikalt. Og da er det åpenbart flere personer i regjeringsapparatet enn Støre som må diskuteres.