Huseierne frykter nettleieopprør

Mens husholdningenes forbruk forventes å falle, må hvermannsen plukke opp en stor del av regningen for å bygge ut nettet i forbindelse med det grønne skiftet. Det grønne skiftet refererer til overgangen til mer miljøvennlige og bærekraftige energikilder og teknologier for å redusere klimagassutslipp.

Husholdningenes nettleieNettleie er en avgift som strømkunder betaler for å få strøm levert gjennom strømnettet, og dekker kostnader for drift, vedlikehold og utbygging av nettet. var i fjor dobbelt så høy som industriens. Da betalte vi rekordhøye 35,6 øre/KWH mens vanlig industri, ikke kraftkrevende, måtte ut med 17,7. I tredje kvartal økte husholdningenes nettleie til 40,1 øre

– Ekstra skattlegging

– Bør ikke innbetalt nettleie bli i selskapene og gå til det de er tiltenkt, nemlig oppgraderinger og bygging av nytt nett? Hvis ikke er det vanskelig å se på utbyttepolitikken som noe annet enn en ekstra skattlegging som fører til at du og jeg må betale mer i nettleie, sier energipolitisk rådgiver i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg til VG.

Hun ønsker en debatt om at nettleien vil øke med i underkant av 25 prosent mot 2030.

De fleste nettselskapene eies helt eller delvis av norske kommuner og utbyttene havner dermed i kommunekassen.

<-Energipolitisk rådgiver i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg

Ferske tall viser at nettselskapene betalte 1,2 milliarder kroner i utbytte Utbytte fra selskap deles normalt ut i form av kontanter eller aksjer fra selskapet til aksjonærene (eierne). Kilde: Skatteetateni fjor og en milliard i konsernbidrag Konsernbidrag er vederlagsfri overføring fra et selskap til et annet selskap i samme konsern. Formålet er vanligvis å redusere skatten innad i konsernet. Kilde Skatteetatenmens 3,2 milliarder ble værende i selskapene. NVE understreker at hvor mye eierne velger å ta i utbytte/konsernbidragKonsernbidrag er vederlagsfri overføring fra et selskap til et annet selskap i samme konsern. Formålet er vanligvis å redusere skatten innad i konsernet. Kilde Skatteetaten ikke påvirker kundenes nettleie.

Det er nemlig strengt regulert hvor mye selskapene kan ta ut siden de har monopol, men store investeringer fører også til at utbyttene øker fordi nettselskapene skal ha en viss avkastning på pengene de investerer. Hvor mye, fastsettes av myndighetene.

Huseierne blir nå nedringt av folk som bekymrer seg over den rekordhøye nettleien.

–⁠ Vi blir møtt med at utbyttene går til gode formål i kommunene, og det gjør det. Men hvis avkastningen hadde blitt i selskapene hadde man kunnet bygge mer nett og vedlikeholde mer. Mens strømnettet vårt er i forfall etter årevis med forsømmelser og investeringsbehovet er enormt, tar stat og kommuner ut milliardutbytter, sier Öberg.

Regjeringen planlegger i statsbudsjettet for neste år å ta et rekordstort utbytte fra Statnett. Den vil mer enn doble inntekten herfra til nesten 1,7 milliarder kroner.

Öberg mener vi må tørre å diskutere en bedre byrdefordeling mellom de som utløser det økte kapasitetsbehovet i nettet og private husholdningskunder som tross alt står for bare drøye 30 prosent av strømforbruket.

– Er dagens nettleiemodell rettferdig? Vi frykter at et nettleieopprør er neste stopp. Det er ingen av oss tjent med, sier Öberg.

NVEs fremskrivinger viser at strømforbruket i Norge kan vokse fra rundt 140 TWh i dag til over 200 TWh i 2050. Foto: Skjermdump fra NVE-rapporten «Utviklingen i kraftmarkedet mot 2050» som ble publisert i oktober.

Men regjeringen har ingen planer om å endre dagens nettleiemodell nå. Se deres svar lenger ned.

– Vi er bekymret

Forbrukerrådet er også opptatt av at det grønne skiftet må oppleves som rettferdig.

– Med et sannsynlig behov for økt nettutbygging vil urettferdigheter i dagens system forsterkes. Vi er bekymret siden nettleien er satt sammen slik at forbrukerne betaler mer enn sin andel. Husholdningene står for 30 prosent av strømforbruket, men mye tyder på at de betaler opp mot halvparten av kostnadene for nettleien, sier direktør Inger Lise Blyverket.

– Husholdningene skal betale sin andel, hverken mer eller mindre.

<-Inger Lise Blyverket, direktør Forbrukerrådet

Blyverket tror forbrukerne forstår at de må betale sin del av vedlikehold- og etterslep.

– Men folk oppfatter – og har langt på vei rett i – at datasentre, elektrifisering av sokkelen og andre kapasitetslukere bidrar til at nettleien stadig øker. Man må skille mellom nødvendig vedlikehold og politiske valg som fører til økt utbygging. Vi er redd for at folk vender seg mot både politikere og myndigheter hvis de opplever at ikke alle tar sin andel, sier Blyverket.

– Mener regjeringen at det er rettferdig at husholdningene skal betale for utbyggingen av nettet fordi industrien trenger dette - og betale langt mer enn industrien selv - samtidig som husholdningenes forbruk forventes å falle frem mot 2050?

– Regjeringen vil at kostnadene for å bygge ut strømnettet skal fordeles rettferdig. De som utløser nye investeringer i nettet, må betale en andel av investeringskostnaden (anleggsbidrag). AnleggsbidragAnleggsbidrag er en kostnad som de som utløser nye investeringer i strømnettet må betale, for å bidra til finansieringen av utbyggingen. bidrar til å holde nettleien nede, skriver statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) via kommunikasjonsavdelingen i Energidepartementet og legger til:

– I tillegg må industri og andre næringer betale vanlig nettleie, noe som fordeler kostnadene på flere brukere.

Hun påpeker at husholdningenes nettleie også påvirkes av drifts- og vedlikeholdskostnader.

<-Statssekretær i Energidepartementet Elisabeth Sæther (Ap)

Statnett vil tidlig neste år sende en ny tariffmodell for transmisjonsnettet – motorveien for strømmen – ut på høring. Men denne kostnaden utgjør bare en liten del av nettleien. Mesteparten stammer fra det regionale nettet som du kan sammenligne med fylkesveiene.

– For transmisjonsnettets del innebærer målsettingen at vanlige forbrukere vil betale en mindre andel av kostnaden enn med den historiske tariffmodellen, opplyser Gunnar Løvås, konserndirektør for Kraftsystem og marked, til VG.

Om nettleie

Nettleie omfattes ikke av strømstøtteordningen. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen at strømprisen må være høyere enn 93,75 øre/kWh, inklusiv mva., før støtten slår inn.

Bør staten forskuttere?

Også Fornybar Norge,Fornybar Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for hele fornybarnæringen. Dette inkludert fornybar energiproduksjon på land og til havs, nettselskaper, entreprenører, strømsalg, leverandører og rådgivere. som har nettselskapene blant sine medlemmer, ønsker en debatt om byrdefordelingen av kostnadene for å utvide nettkapasiteten.

– I byggeperioden får vi en økning i nettleien før alle nye brukere er koblet på og det blir flere til å dele på regningen, sier Bård Standal, leder for strømnett og marked.

– Bør staten forskuttere utbyggingen?

– En slik midlertidig finansiering bør politikerne helt klart se på. Det er opp til dem å vurdere om dagens kostnadsfordeling er riktig, mener han.

Men regjeringen har ingen planer om å forskuttere investeringer i nettet.

– Det er ikke aktuelt nå. For å holde nettleien i Norge nede må vi ikke bygge mer nett enn vi trenger. I dag er det slik at aktøren eller bedriften som utløser investeringer i strømnettet, må ta sin del av kostnadene gjennom et såkalt anleggsbidrag. Ordningen gjør også at nettselskapene prioriterer nettprosjekter hvor behovet er avklart. En forskuttering fra statens side ville derfor virket mot sin hensikt, mener statssekretær Sæther.

Huseierne, som har 280 000 medlemmer, synes det er problematisk at utbytte fra nettselskapene brukes til å spe på slunkne kommunebudsjetter.

– Vi synes nettleie bør gå til nettet og at det kommunen trenger til andre formål bør dekkes gjennom skatt eller statlige overføringer, sier Öberg.

– Men er det noen vits for kommunen å eie disse selskapene da hvis de ikke får noen avkastning på investeringen sin?

– Jeg ser den. Men folk spør «hvor blir det av nettleien vi betaler inn?» Nettleien er blitt en skjult ekstraskatt og denne sammenblandingen er ikke bra, mener Öberg.

– Hvem skal plukke opp regningen for å øke kapasiteten i nettet?

– De som drar opp investeringene bør betale, det vil si industrien. Husholdningenes forbruk har ikke gått opp, derfor må vi diskutere om det er rettferdig at vanlige strømkunder skal betale for kapasitetsøkningen.

Masse investeringer på gang

Ferske tall fra SSB viser altså at nettleien aldri har vært høyere. Samtidig vil avkastningen øke med 4,1 milliarder kroner, ifølge en ny offisiell rapport.

Eidsiva, som eier Norges største nettselskap Elvia, utbetalte et utbytte på 2,2 milliarder kroner i 2023, opp fra 1,5 milliarder året før. Elvia har ikke betalt utbytte men et konsernbidrag på 535 millioner. Eidsiva eies av 28 kommuner, deriblant Oslo.

Norges nest største nettselskap er Glitre Nett. Det er heleid av Å EnergiSelskapet driver med både produksjon, salg og distribusjon av strøm. som utbetaler et ekstraordinært utbytte på en milliard kroner til sine eiere – kommuner i Agder, Buskerud og Statkraft. Dette kommer i tillegg til et ordinært utbytte på 1,5 milliarder. I fjor betalte Glitre Nett 272 millioner kroner i konsernbidrag, men ikke noe utbytte.

– Å Energi har ambisjoner om å investere 10 milliarder i vannkraft og 20 milliarder i nett de neste 10 årene. Vi investerer for mer enn det nettselskapet henter inn over nettleien, skriver kommunikasjonssjef Jon Ander Skau i en sms.