Hun skal knekke fruktbarhetsgåten

1 month ago 20

Kortversjonen

Norges fødselstall synker stadig, og regjeringen vil finne ut hvorfor.
Førsteamanuensis Rannveig Kaldager Hart er utpekt til å lede utvalget.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe er bekymret for konsekvensene av trenden.
Utvalget skal undersøke årsaker, konsekvenser og mulige tiltak.

Fredag ble førsteamanuensis Rannveig Kaldager Hart (41) oppnevnt av kongen i statsråd til å lede utvalget som skal undersøke fødselstall og velferdsordninger for barnefamilier.

– Et veldig spennende oppdrag. Dette er et tema jeg har vært opptatt av gjennom hele min karriere, sier Hart.

Nordmenn føder færre barn, gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende går opp, færre lever i parforhold, og flere forblir barnløse. Hva er det egentlig som skjer?

Det lurer barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) på, også.

Hun er bekymret for at den nedadgående fødselstrenden kommer til å endre det norske samfunnet.

Færre og færre barn

I 2009 var fødselsraten i Norge 1,98 barn per kvinne. 14 år senere, i 2023, var tallet 1,40 barn per kvinne.

– Det er en dramatisk nedgang?

– Vi ser slike tendenser i andre OECD-land også, men Norge er blant landene hvor fødselsraten har falt mest. Vi ser jo også at norske kvinner og menn får færre barn enn de ønsker seg, og det er litt merkelig. Det er så stort sprik at jeg håper vi kan få noen gode svar, sier statsråden.

Derfor har statsråden nedsatt fødselstallsutvalget. De tolv medlemmene skal lete etter årsaker til nedgangen i antall fødsler, skissere konsekvensene av det samme, og finne tiltak som kan snu utviklingen.

Ubalanse mellom generasjoner

Hun er ikke den første i regjeringsposisjon som har forsøkt å endre fødselsraten.

Statsminister Erna Solberg sa i nyttårstalen i 2019 at «Norge trenger flere barn!», men la til at «Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres.»

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mente derimot at nettopp den informasjonen var nødvendig for folk, og forklarte til VG i sommer at «De bør ha sex sammen. Hvis de vil ha barn, vel å merke… eller, uansett!»

Barne- og familieminister Kjersti Toppe som selv er lege har ikke tenkt å gi like konkrete råd, men er opptatt av å finne grunnen til at vi har fått et samfunn hvor færre og færre ønsker å sette barn til verden.

– Når det blir en så stor ubalanse mellom generasjoner, så kan det bli en stor utfordring på sikt.

Må vite mer om unge

Blant de tolv medlemmene er det to studenter. I tillegg skal utvalget få støtte fra en rådsgruppe med unge mennesker.

– Sånn at det ikke bare blir vi eldre som synser og tenker om hvordan det skal bli, forklarer Toppe.

– Er vi for eksempel hundre prosent sikre på at vi gjør det vi kan for at studenter som har lyst til å stifte familie, faktisk kan gjøre det? Eller er det slik at det er bedre ordninger for en godt etablert, voksen kvinne som ønsker barn, enn for en ung student som ikke har kommet ut i arbeidslivet? Det er mange slike spørsmål vi må stille, sier Toppe.

– Spennende

Utvalgsleder og tobarnsmor Rannveig Kaldager Hart er førsteamanuensis ved institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Hun har arbeidet med en rekke prosjekter som grenser nært til temaet hun nå skal gyve løs på, og har en doktorgrad i sosiologi som omhandler fruktbarhet i Norge.

– Da jeg begynte på doktorgraden min i 2011, var Norden en suksesshistorie. Det var en slags følelse av at vi hadde knekt koden, vi hadde høy fruktbarhet og høy deltagelse i arbeidsmarkedet blant kvinner. Med fallet vi har hatt i fødselstall føles dette i dag som et mye mer åpent og uavklart spørsmål. Men det gjør det også veldig spennende å jobbe med, sier Hart.

Barne- og familieministeren har gitt utvalget halvannen års frist, men vil ha en delrapport før april 2025.

– Disse spørsmålene handler om politikk. Men jeg vil være tydelig på at om du skal ha barn, og hvor mange du vil ha, det er et helt personlig valg, sier Toppe.