Åge Peterson

Ekskona tar dem med seg til en annen kant av landet. Dypt urimelig overfor barna og meg, mener far.


Planen er at de skal begynne på skolen på det nye hjemstedet i høst. Til nå har de bodd nesten like mye hos meg som hos sin mor, men hun har hatt den daglige omsorgen. Dermed kan hun bare bestemme at de skal flytte, uten at jeg kan hindre henne i det. For slik er altså reglene, utrolig nok.

Det kommer til å bli dyrt og det vil gå med mye reisetid når barna skal komme til meg. I praksis vil samværene begrense seg til skoleferiene og en og annen oval helg. Hva vil det gjøre med kontakten mellom oss? Jeg er redd for at jeg etter hvert vil bli en fjern person i livet deres, selv om jeg så langt har vært veldig mye sammen med dem. Jeg har blant annet vært trener for fotballaget som den ene spiller på.

  • Les Frode Thuens svar lenger ned:

Det hører med til historien at samarbeidet mellom oss foreldre har vært krevende hele tiden, fordi hun har sabotert og vanskeliggjort samværet. Hun er veldig kontrollerende når barna er hos meg. Hun sender sms-er og ringer ofte for å komme med påminnelser og formaninger, og for å sjekke hva vi holder på med.

Så egentlig tror jeg at hele flytteprosjektet er et ledd i å gjøre min rolle i barnas liv så ubetydelig som mulig. Hvis hun etter hvert finner seg en ny mann, og han flytter inn og blir stefar til barna mine, er jeg redd for at min rolle blir veldig liten.

Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Noen sier at jeg bare må akseptere at hun flytter og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. Andre foreslår at jeg går til sak mot henne. De mener at det ikke kan være til barnas beste at de mister mye av kontakten med meg og hele min familien. Hva tror du er best? Vil jeg ha noen mulighet til å vinne frem i en rettssak, og er det en fornuftig strategi? Eller kan det tvert imot virke mot sin hensikt?

Barna mine betyr ekstremt mye for meg, og det at hun vil flytte avgår med dem, gjør meg fortvilet og bekymret. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne situasjonen. Håper du har noen gode råd eller tips.

Psykolog Frode Thuen svarer:

Les hele saken med abonnement