Høytid for bildedeling: – Barna blir et virkemiddel

– Når det er lumske folk i buskene, så vil vi beskytte barna våre. Men nå finnes de lumske folkene ikke i buskene, de finnes på internett, sier psykologspesialist, Heidi Wittrup Djup.

Jula er høytid for minner. I feeden dukker det opp barn med røde nisseluer, familier foran pyntede juletrær og små hender i pepperkakedeigen.

– Kan misbrukes

Men det er ikke alltid bare venner og familie som ser bildene.

– Man vet ikke hvor bildene havner, hvem som ser dem eller hvordan de blir brukt videre. Og man vet heller ikke om barna ønsker å bli eksponert på den måten, sier Djup

Hun mener foreldre er blitt altfor ukritiske til hva de legger ut, spesielt på åpne, offentlige kontoer.

– Når vi vet så mye om hvordan bilder kan misbrukes, og med så mye kunstig intelligens og lite kontroll, mener jeg at folk bør tenke seg om en ekstra gang.

På gata i Bergen deler folk bekymringen.

– Er ikke barna sitt behov

Djup forstår godt at folk har lyst å legge ut bilde av barna sine, og erkjenner at det er lett å bli fristet.

– Barn gjør jo skjønne ting hele tiden. Det er klart at vi har lyst til å dele det, men det er jo mitt behov, det er ikke barna sitt behov.

Hvorfor folk velger å poste disse bildene har hun flere teorier på. Noen er stolte og vil dele det positive, mens andre vil framstille seg selv på en bestemt måte.

– Barna blir et virkemiddel for å nå det målet, sier Wittrup Djup.

Nylig gikk kampanjen «Pause before you post» fra Irlands Databeskyttelseskommisjon viralt på internett.

Videoen viser ei liten jente som blir hilst på av forskjellige mennesker hun ikke kjenner, tydelig ukomfortabel.

I sosiale medier får kampanjen ros.

Mange foreldre har fått med seg de potensielle farene ved å legge ut bilde av barna. Å fotografere bakhodet eller dekke til ansikt med emojier er populære metoder for å prøve å skjule barnet sin identitet.

– Folk jeg ikke aner hvem er

Likevel er ikke dette nok, mener psykologspesialisten.

– Det vil jo fremdeles være knyttet til deg. Om du har mange tusen følgere, så vet folk hvem du er, og da vet de òg hvem barnet ditt er. Til slutt sitter de på en del informasjon om ditt familieliv som du kanskje ikke vil at alle skal sitte på, sier hun.

Hun understreker at en ikke trenger å ha en stor følgerskare for at det kan være lurt å tenkte seg om før en trykker på publiser.

– Når jeg deler et innlegg og prøver å følge med på hvem som har trykt «like» på dette, så er det folk jeg ikke aner hvem er, sier Wittrup Djup.

Kripos slo alarm om datagenerert overgrepsmateriale i 2024. De får nå stadig flere varsler om KI-genererte overgrepsbilder. Tall fra NCMEC viser at det i 2023 kom 4700 varsler, mens i 2024 var tallet på 67.000.

I første kvartal i 2025 var tallet allerede på 33.100 varslinger.

– En tøff prat å ha

Datatilsynet har laget en guide rundt det å dele bilder av barn. Der skriver de at mange er bevisste på at bilder kan havne i feil hender og misbrukes.

Ifølge personvernregelverket er det ikke lov å publisere bilder av barn på en måte som klart tilsidesetter barnas egne interesser.

Ekspert på sosiale medier, Astrid Valen-Utvik, advarer mot å utlevere detaljer om barnet som er sykt, sint eller andre personlige forhold.

– Det er en tøff prat å ha, vil jeg si. For det er rett i kjernen på det å være en god mor eller far, sier Valen-Utvik.

Hun understreker at det er stor forskjell på å dele et bilde rundt julebordet på en lukket profil med hundre følgere, og det å publisere bilder til mange hundre tusen mennesker.

Valen-Utvik minner om en ufravikelig regel, spesielt aktuell i forbindelse med juleavslutninger:

– Man aldri kan dele bilder av andres barn. Når foreldre tar bilder av sitt håpefulle barn, får de ofte med seg andre barn i samme slengen. Dette er problematisk, da man ikke vet noe om de andre barnas foreldres ønsker eller regler for deling.