Høyres nye skolesjef: – Barn og unge må kunne klare å kjede seg

1 day ago 7

Mathilde Tybring-Gjedde vil gjenskape Høyre som Skolepartiet.
Fokus på konsentrasjon og utholdenhet i skolens undervisning.
Høyre ønsker mer vekt på utholdenhet, nivådeling, kjedsomhet og lesing i fysiske lærebøker - og mindre digital skjermtid i skolehverdagen.
Planen inkluderer mer bruk av alternative klasserom og tverrfaglige team for elevstøtte.

Har norske skoleelever et lengre oppmerksomhetsvindu enn ett minutt på TikTok? Ja, mener småbarnsmor Mathilde Tybring-Gjedde. Og det skal bli enda lengre med mengdetrening i lesing i Høyre-skolen.

Stortingspolitikeren er leder i Utdanningskomiteen – og ansvarlig for Høyres nye skolepolitikk. Hun innrømmer at det gamle skatt-og-skole-partiet har blitt for ullent i sin skolepolitikk. Nå blir det skjerpings, kommuniserer Tybring-Gjedde omgitt av bøker fra gulv til tak i skolebiblioteket på Katta i Oslo.

– Har Høyre mistet det litt i skolepolitikken?

– Altså, Høyre har jo generelt, og det erkjenner vi jo, ikke vært tydelig nok i å utvikle ny skolepolitikk. Og vi har ikke vært relevante nok i en del debatter. Det som er så spennende med partiet nå, er at vi får ny ledelse, men også at vi faktisk skal diskutere ny politikk, svarer 33-åringen.
Hun beskriver en «kjempestor takhøyde» for å tenke nytt og stake ut ny politikk under en ny leder som også har vært leder av Utdanningskomiteen, nemlig Ine Eriksen Søreide.

– Og skolefeltet er jo hjertet til Høyre, fastslår Tybring-Gjedde.

Høyres skolelekse

Erstatte «digitale ferdigheter» med «konsentrasjon og utholdenhet» som en grunnleggende ferdighet som skal trenes i alle fag.
Styrke laget rundt elevene med flere yrkesgrupper i tverrfaglige team, slik at elevene får støtte og lærerne får tid til undervisning.
Gi elever flere mestringsøyeblikk i undervisningen. Endre opplæringsloven slik at fleksibel nivådeling i kortere perioder skal tas i bruk for å oppfylle kravet til tilpasset undervisning i fellesfag. Gi intensiv undervisning til elever som sliter i lesing og regning.
Elever skal få fysiske lærebøker gjennom hele skoleløpet, og frigjøre tid i timeplanen til å ha minst en halv time fysisk aktivitet hver dag på ungdomstrinnet.
Rulle ut «alternative klasserom» som et nasjonalt landsdekkende tilbud. Minst 20 prosent av elevene på ungdomsskolen skal få delta på en alternativ
opplæringsarena for å få en motivasjonsboost og mer praktisk undervisning utenfor klasserommet.
Ha nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver, og pålegge oppfølging og faglige tiltak for skoler og kommuner med svake resultater over tid.
Innføre tydeligere kunnskapsmål i læreplanene om hva elevene skal lære i hvert fag på de ulike trinnene, slik at progresjon kan følges og feires.
Skolebyråkratiet og Utdanningsdirektoratet skal slankes. Høyre vil ha en kritisk gjennomgang av både Utdanningsdirektoratet, lovverk, rettigheter og rapporteringskrav, og redusere unødvendig byråkrati og frigjøre tid og ressurser til undervisning.
En god skole skapes ikke gjennom flere juridiske rettigheter, dokumentasjon og tilsyn, men gjennom god lærerledet undervisning.

(Kilde: Høyres programkomités forslag til partiets høyeste organ, landsmøtet.)

Hun er både ydmyk og begeistret for å være tilbake i skolebiblioteket på Oslo Katedralskole, der hun som 19-åring selv fullførte videregående.

At både Kong Harald, Jens Stoltenberg og Henrik Wergeland også har vært elever der, gjør ikke ærefrykten mindre.

Men Mathilde ville møte VG blant de gamle bøkene for på en måte å markere at hun og Høyre vil tilbake til røttene i skolepolitikken.

Det innebærer blant annet å ta bort digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet i norsk skole.

– Hvorfor det i KI-året 2026?

– Altså, til tross for ganske omfattende digitalisering i skolen, så har jo norske elever veldig dårlige digitale ferdigheter. Og det er jo et innmari stort paradoks. Så jeg mener at vi må tenke helt nytt om hva slags ferdigheter elever trenger i et digitalt samfunn. Og da må vi egentlig gå tilbake til røttene. Det innebærer at elever må ha grunnleggende lese-, skrive- og regneforståelse. Og de må ha utholdenhet, understreker Tybring-Gjedde.

Hvor fort kjeder du deg ved å lese en tekst?

aTeksten må «ta meg» etter to minutter, hvis ikke detter jeg av.bJeg leser lett en halvtime – selv med en litt kjedelig tekst.cJeg leser nesten ikke. Foretrekker morsomme og korte videoer.

Hun vil ta et oppgjør med all den ungdommelige motviljen mot å kjede seg.

– Barn og unge må kunne klare å kjede seg, altså jobbe forbi det punktet da de begynner å kjede seg. For skolen kan aldri bli en underholdningsmaskin, selv om den skal være praktisk og variert, begrunner hun.

Hun er klar over at mange, både elever og voksne vil ha falt av denne artikkelen lenge før denne setningen.

Men målet er helt klart at mange flere henger med lenger.

– Er det ikke vanskelig å få ungdom og barn til å trene på utholdenhet i lesing og matte?

– Du, det er en trenbar ferdighet, så absolutt. Og det er mange skoler som jobber ganske godt med dette allerede. Men det handler jo om at du må redusere skjermbruk. Og mer jobbing med oppgaver som krever fordypning i stedet for multitasking. Det må bli en mer variert skolehverdag mange steder, mer fysisk aktivitet i skolehverdagen, og at du kan lese fysiske bøker. Det er noen av de tingene som må til for å kunne trene utholdenhet, trene på å kjede seg, trene på å stå i litt motstand.

Samfunnstrend

Mathilde Tybring-Gjedde kaller det en samfunnstrend at så mye av det både unge og voksne konsumerer av innhold – skal være så kjapt og kortvarig. Og at så mange kjeder seg så fort.

– Det er en kjempeutfordring for lærere i klasserommet, beskriver Høyres nye skolesjef.

– Hvordan skal Høyre få elever til å lese bøker og lange tekster, når oppmerksomhetstiden for mange er så kort?

– Det er jo nettopp en av de samfunnstrendene som utfordrer skolen veldig. Det er jo derfor vi er så tydelige på at skolen må være en motvekt. Den skal ikke speile den utviklingen, og den skal være en motvekt. Så det betyr jo fra førsteklasse at man skal lese mye mer på skolen, satse på skolebibliotek, få bort digitale distraksjoner – og øve mer på ro og struktur i norsk skole. Det må bli kjerneoppdraget til skolen.

Nordtuns inntreden

– Høyre vil innføre mer nivådeling i skolen. Blir det ikke mer A-, B- og C-lag?

– Det handler om at vi har fått en mye mer mangfoldig elevgruppe enn før. Vi snakker for lite om at en viktig grunn til at resultatene har gått kraftig ned i norsk skole er fordi elevgruppene er så mye mer mangfoldig. Det er flere elever med innvandrerbakgrunn, flere elever som strever med språk, – med adferd. Flere har ulike diagnoser og psykiske helseplager som gjør at behovet for tilpasset undervisning har økt veldig kraftig, minner hun om.

– Har Ap og kunnskapsminister Nordtun overtatt Høyres rolle som sjefen i klasserommet i norsk politikk?

– Nei, nei. Det mener jeg ikke.

– Men Ap har jo vært bevisst på å bli lillavelgernes foretrukne skoleparti?

– Ja, jeg synes jo kunnskapsministeren har vært god til å plukke litt sånn lavthengende frukt som jeg tror vi alle er enige i. Mobilforbud var en åpenbar slik sak. Det er helt nødvendig, og noe jeg har vært for i mange år, sier Tybring-Gjedde.

Hun fortsetter:

– Men det blir for små tiltak for å løse det store læringsutfordringen i skolen. For den vokser seg større. Det kuttes og lærerne står mer alene i klasserommet. Og det tas ingen reelle store grep for å håndtere hverken realfagskrisen, det at så mange elever sliter med lesing, eller kampen mot fravær. Og nå kan ikke lenger regjeringen skylde på forrige regjering, eller skylde på kommunene. De har styrt i mer enn fire år, minner Mathilde om.

Henrik Wergeland

(1808–1845) norsk dikter og Norges første riksarkivar. Elev ved Christiania Cathedralskole fra han var 11 år.

I en glassmonter i skolebiblioteket ligger Henrik Wergelands karakterbok fra tiden hans på Katta. Selv salige Wergeland slet litt med sin adferd som elev, selv om han utmerket seg faglig.

«Maa holdes i tømmer.(...)Høist selvraadig og næseviis»-skrev lærerne hans.

– Man må sikre at skolen har mer fleksibilitet med en fleksibel og ikke fastlåst nivådeling. At det blir en normal måte å organisere skolen på. Fordi det er så viktig å gi alle elever mestringsfølelse. At de opplever mestring, helt konkret, at lille Henrik lærte noe nytt som han ikke kunne i går. Det er nøkkelen til norsk skole – til å få med seg alle – uavhengig av bakgrunn.

PS: Lille Henrik henspiller på hverken Henrik Wergeland eller Henrik Asheim som er innstilt som ny Høyre-nestleder.

Read Entire Article