Høyesterett stopper bruk av taushetsbelagte helseopplysninger i forvaringssaker

2 weeks ago 17



I forbindelse med den nye tilregnelighetsbestemmelsen, ble det i 2020 også laget en ny hjemmel for innhenting av opplysninger til bruk for sakkyndige. Departementets poeng var at helsepersonellets taushetsplikt kunne stå i veien for materielt riktige avgjørelser, typisk i tilregnelighetsvurderinger, så lenge siktede selv bestemte over innsynet i informasjonen.

Løsningen ble en hjemmel som sier at helseopplysninger kan innhentes uten siktedes samtykke i saker med mer enn seks års strafferamme, og i saker «hvor utfallet kan avhenge av om siktede er tilregnelig eller ikke».

Krever bevisavskjæring

Nå ønsker påtalemyndigheten å bruke slike innhentede helseopplysninger ikke bare som bevis for tilregnelighet, men også i forbindelse med en potensiell forvaringspåstand. Utgangspunktet er en mann tiltalt for grov vold, som har nektet de sakkyndige innsyn i sine helseopplysninger.

De sakkyndige fikk dem likevel utlevert, blant annet på bakgrunn av at det i påtalemyndighetens standardformular alltid står at tilregnelighet skal vurderes – uavhengig av om dette er noe som faktisk er tema. At forvaring er tema uten at tilregneligheten diskuteres, er ikke upraktisk – Nokas-saken som et celebert eksempel.

Voldssaken skal nå opp i lagmannsretten, og det er her påtalemyndigheten ønsker å bruke rapporten, som de sakkyndige har laget basert på taushetsbelagte opplysninger. Tiltalte vil ha rapporten avskåret som bevis.

– En viktig avklaring

Eidsivating lagmannsrett kom i sommer til at rapporten skulle tillates. Lagmannsretten la vekt på at den ikke hadde opplysninger som tilsa at tilregnelighet ikke var en problemstilling. Slik kan man ikke resonnere, ifølge Høyesterett.

Høyesterett mener domstolene må vurdere om det er opplysninger i saken som tilsier at tilregnelighet faktisk er et tvilsspørsmål, for at taushetsplikten skal kunne oppheves. Arne Ringnes skriver:

«Etter mitt syn vil en beslutning som, uten nærmere holdepunkter, bare består i at de sakkyndige er gitt et standardmandat, ikke i seg selv være tilstrekkelig grunnlag for å innhente taushetsbelagte opplysninger etter § 168 a. Jeg minner her om at bestemmelsen gjør et vesentlig inngrep i siktedes personvern, og at helseopplysninger er beskyttet av retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Det er viktig at de rettspsykiatrisk sakkyndiges tilgang til taushetsbelagte opplysninger uten siktedes samtykke skjer innenfor avklarte rettslige rammer, og at det sikres kontradiksjon om spørsmålet.»

Resultatet innebærer at Eidsivating må behandle avskjæringsbegjæringen på nytt.

Forsvarer Øivind Sterri (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB)

– Det var en viktig avklaring om en norm innenfor strafferetten som mange aktører synes er vanskelig, sier Øivind Sterri, som prosederte saken for Høyesterett. I de lavere instansene har mannen vært representert av Bjørn Aksel Henriksen. Han opplyste i høst at han vil be om at det eventuelt innhentes en ny erklæring, uten de aktuelle helseopplysningene.

– Slik vi ser det var og er ikke lovens vilkår oppfylt, da det aldri har vært et tema hvorvidt klient har vært utilregnelig eller ikke, sa Henriksen til Rett24.

Ytterligere et spørsmål saken reiste, var om den fire år gamle unntakshjemmelen kun gjelder for helseopplysninger i snever forstand, eller om den også gir sakkyndige tilgang til andre taushetsbelagte opplysninger – typisk fra NAV og barnevern.

Svaret på det er nei, mener Høyesterett - med fire mot én stemme, der nyutnevnt høyesterettsdommer Christian Lund tar sin andre dissens.

Dissens

Statsadvokat Anders Mandal Funnemark hos Riksadvokaten mener det er for tidlig å si hvilke praktiske konsekvenser dommen vil få for arbeidet med forvaringssaker fremover. 

– Påtalemyndigheten merker seg at Høyesteretts flertall er uenig i vår tolkning av anvendelsesområde til straffeprosessloven § 168 a, særlig i den betydning at de rettspsykiatrisk sakkyndiges innsynsrett av flertallet begrenses til kun helseopplysninger som er omfattet av taushetsplikten etter helsepersonelloven. En noterer seg samtidig at mindretallet, med sin henvisning til både lovens ordlyd og lovgrunnen, er av en annen oppfatning enn flertallet, sier Funnemark.

Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen mener Høyesteretts konklusjon har en parallell i straffeprosessloven § 119, som sier at lovbestemt taushetsplikt hos advokater, leger, prester etcetera, faller bort om forklaringen trengs for å forebygge en uriktig domfellelse. 

– Taushetsplikten viker når spørsmålet om den siktedes skyldevne er et tema – man skal altså hindre at en uskyldig blir dømt til straff. De avveiningene mellom taushetsplikt og sakens fulle opplysning som gjøres her, er annerledes enn der spørsmålet er hva slags reaksjon som skal ilegges en tilregnelig lovbryter, sier Holmboe.

– Høyesteretts kjennelse avklarer at unntaksregelen i straffeprosessloven § 168 a bare gjelder der det er reell tvil om den siktedes tilregnelighet. I en del saker der forvaring er en aktuell mulighet, vil det ikke være tvil om tilregneligheten, sier Holmboe.

Kjennelsen finner du her

Read Entire Article