Høyesterett sier nei til å behandle anken fra NAV-saksøkerne

Søksmålet som er reist fra berørte i NAV-saken, har utgangspunkt i at saksøkerne ikke aksepterte statens tilbud om henholdsvis 100.000 og 150.000 kroner i ordinær oppreisning for uberettiget straffeforfølgning. Saksøkerne har sonet dommer for grovt bedrageri, fordi de var i Danmark og Spania mens de gikk på arbeidsavklaringspenger.

Saken har vært omtalt som en pilotsak for tusenvis av berørte i NAV-saken. Saksøkerne krever altså oppreisning etter skadeserstatningsloven, i tillegg til det de har fått etter straffeprosessloven.

Kraftig reduksjon

Da tingretten behandlet søksmålet i 2023, mente fagdommeren at erstatningen burde settes 100.000 kroner høyere for hver av de to. Meddommerne skrudde imidlertid til vesentlig hardere, og tilkjente saksøkerne 900.000 kroner.

Begge sider anket, saksøkerne fordi de mente beløpet burde vært enda høyere, og staten fordi den mente den burde frikjennes.

I etterkant av dommen fra tingretten, økte staten frivillig erstatningsutbetalingene til de to med 100.000 kroner, i tråd med tingrettsdommerens votum. I oktober kom lagmannsrettens avgjørelse. Den var i tråd med det tingrettens fagdommer stemte for i første instans. Konklusjonen ble dermed at saksøkerne ikke har krav på mer enn de allerede har fått.

Nå har Høyesteretts ankeutvalg nektet saksøkernes anke fremmet, og lagmannsrettens dom er dermed rettskraftig.

– Denne saken var en pilotsak som skulle følges av et gruppesøksmål, skriver saksøkerne i en pressemelding tirsdag, der de varsler videre klage til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Saksøkerne representeres nå av tidligere EFTA-dommer Carl Baudenbacher.

Omstridt rapport

Kjernen i saksøkerne anførsel at staten er ansvarlig etter skadeserstatningslovens oppreisningsregler, fordi EØS-reglene ble feiltolket forsettlig eller grovt uaktsomt. For dette har de krevd rundt to millioner i oppreisning hver seg.

Som ledd i søksmålet har det blant annet vært knyttet svært mye oppmerksomhet til en lenge hemmeligholdt intern arbeidsgrupperapport fra 2014, der saksøkerne gjennomførte en omfattende rettsprosess for å få større innsyn.

Les: – Jeg klarer ikke å se at denne rapporten er noen form for «smoking gun»

Tingretten mente, i likhet med hva Arnesen-utvalget kom til i 2020, at 2014-rapporten ikke avdekker noen bevisst eller grovt uaktsom feilpraktisering av reglene. Lagmannsretten var av samme oppfatning, og skrev:

«Lagmannsretten kan ikke se at rapporten er bevis for at arbeidsgruppen visste at NAVs praktisering av bostedskravet etter folketrygdloven § 11-3 var i strid med EØS-retten. Lagmannsretten finner det klart at heller ikke personer i ledelsen av departementet eller statsråder som leste rapporten, gjennom den kunne få kunnskap om at NAV praktiserte bostedskravet for AAP uriktig.»

Lagmannsretten mente videre at verken vitneforklaringene eller fremlagte dokumenter underbygger at politikere, departementsledelse eller NAV-ledelse, med forsett eller grov uaktsomhet, har forårsaket feilpraktiseringen.

– Som vanlig ble det ikke gitt noen begrunnelse. Dermed har ankeutvalget fulgt Regjeringsadvokatens argumenter. Rettsvesenet har ikke levd opp til løftet som daværende statsminister Erna Solberg ga etter at skandalen ble kjent i slutten av
2019, om at hver stein skulle snus for å finne de skyldige. Det er påfallende at alle
de tre medlemmene av ankeutvalget har tilbrakt sine formative år som ansatte hos Regjeringsadvokaten og i Justisdepartementet, skriver saksøkerne i pressemeldingen.