Høyesterett mener lagmannsretten tolket klimadommen feil og opphever kjennelsen fra i fjor

Saken Høyesterett avgjorde fredag, er en slags oppfølging av plenumsdommen som ble avsagt i 2020. Denne gangen utfordrer miljøorganisasjonene vedtak mot plan for utbygging og drift (PUD) av tre oljefelter i Barentshavet. Dette er altså et senere stadium av utvinningsprosessen enn det forrige klimasøksmålet, der temaet kun var konsesjonstildelingen.

Kjernen i søksmålet er at miljøorganisasjonene hevder PUD-vedtakene er fattet i strid med føringene Høyesterett ga i plenumsdommen fra 2020. Oslo tingrett ga saksøkerne medhold. I tillegg ga tingretten midlertidig forføyning om at alle videre vedtak i saken skulle stanses inntil endelig dom foreligger. Etter dette ble saken delt i to:

• Hovedsaken, spørsmålet om gyldigheten av PUD-vedtakene, ble sendt til EFTA-domstolen for en rådgivende uttalelse. Der ble det holdt muntlig høring før jul, men avgjørelsen er ikke kommet.
• Den midlertidige forføyningen ble behandlet av Borgarting lagmannsrett i oktober. Lagmannsretten kom der til motsatt konklusjon av tingretten, og sa nei til midlertidig forføyning.
• Dette har miljøorganisasjonene anket til Høyesterett, og det er denne biten av saken Høyesterett nå har behandlet.

Borgarting skrev:

«Etter lagmannsrettens syn må bestemmelsen i tvisteloven § 34-1 anvendes i tråd med de demokratihensyn Høyesterett bygger på i plenumsdommen: Grunnleggende miljøspørsmål innebærer politiske avveininger og bredere prioriteringer som bør tilligge de folkevalgte og ikke domstolene, jf. plenumsdommen avsnitt 141. Som vist ovenfor forutsetter en forføyning i saken her at domstolene setter på prøve de politiske avveininger og prioriteringer som ligger til grunn for opprettholdelsen av norsk petroleumsvirksomhet. I en interesseavveining, og ved spørsmålet om forføyning skal besluttes, legger lagmannsretten da stor vekt på de demokratihensyn som er fremhevet i plenumsdommen.»

Staten argumenterte i Høyesterett for at lagmannsretten her ikke slo fast at domstolene generelt er avskåret fra å vedta midlertidig forføyning i klimasaker. Høyesterett virker ikke å være enig i dette. Borgar Høgetveit Berg skriver:

«Eg forstår altså lagmannsretten slik at han meiner å ikkje ha kompetanse til å etterkoma kravet om mellombels åtgjerd sidan det er tale om klimagassutslepp frå petroleumsutvinning, jf. «skranker» og «ikke tilligger domstolene». Dette er feil lovtolking.

Lagmannsretten fann støtte for konklusjonen i plenumsdommen HR-2020-2472-P. Eg kan ikkje sjå at det som står der – om demokratiomsyn og terskelen for domstolskontroll etter Grunnlova § 112 fyrste og tredje ledd – kan vera avgjerande for domstolanes kompetanse til å vedta mellombels åtgjerd. Det er stor skilnad på ei materiell vurdering av om ei grunnlovsføresegn innskrenkar kompetansen til lovgjevarane og ei vurdering av om vilkåra i tvistelova kapittel 34 er oppfylte. Det er tale om eit svært viktig livsområde. Plenumsdommen kan ikkje takast til inntekt for at reglane om mellombels åtgjerd ikkje gjeld for klima- eller petroleumsspørsmål.»

Ny runde

Dermed må lagmannsretten behandle spørsmålet om midlertidig forføyning på nytt.  Den materielle vurderingen rundt dette har ikke vært tema i Høyesterett, men det har derimot utøvelsen av kan-skjønnet. Det er som kjent opp til domstolene selv å vurdere om det skal gis midlertidig forføyning, dersom vilkårene er oppfylt. Om dette skriver Høyesterett:

«Konsekvensen må etter mi meining vera at «kan-skjønet» domstolane har etter tvistelova § 34-1 fyrste ledd, ikkje kan nyttast til å nekte ei mellombels åtgjerd dersom retten finn det sannsynleggjort at EUs prosjektdirektiv er brote, og vilkåra for ei mellombels åtgjerd elles er oppfylte. Då må domstolane bruke kompetansen sin til å vedta ei mellombels åtgjerd.»

Ikke enige om virkningen

Greenpeace og Natur og Ungdom mener avgjørelsen innebærer at arbeide på de tre feltene må stoppe umiddelbart, i tråd med avgjørelsen fra tingretten.

– Vi er glade for en ny knusende seier mot staten i retten. Domstolen har vært tydelig hele veien: Disse feltene ble godkjent ulovlig, og nå må all produksjon og utbygging stanses, skriver Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, i en pressemelding.

Dette er en tolkning staten ikke deler.

– Dagens avgjørelse fra Høyesterett har gitt viktige avklaringer. Høyesterett har ikke vurdert om det er grunnlag for midlertidig stans på feltene. Det må lagmannsretten ta stilling til i sin nye vurdering av saken. Det betyr at produksjon, drift og utbygging kan fortsette inntil videre, sier Omar Saleem Rathore fra Regjeringsadvokaten, som fører saken for Energidepartementet.

For å gjøre dette spørsmålet ekstra kronglete, kan man legge til at Borgarting, i en egen beslutning fra mai i fjor, suspenderte håndhevingen av den midlertidige forføyningen «frem til lagmannsretten hadde avgjort anken». Lagmannsretten avgjorde som kjent saken i oktober. Men nå har jo Høyesterett opphevet denne. Er suspensjonen fra mai da fortsatt gjeldende? Eller bortfalt den med Høyesteretts kjennelse, slik at forføyningen fra tingrettens kjennelse er i kraft?

Kjennelsen finner du her.