Høyesterett gir feilklassifiserte oppdragstakere feriepengetillegg under dissens

Bakgrunnen for saken er at det private selskapet Recoveryakademiet, som leverer psykiatri- og rusomsorg, hadde medarbeidere som gikk på oppdragsavtaler, i stedet for å være fast ansatt. I avtalen var det fastsatt en timelønn, basert på at at medarbeideren selv skulle dekke «lønn, skatter, avgifter, forsikringer, arbeids- og oppholdstillatelse, trygdeordninger, syke- og feriepenger og andre sosiale goder». 

I 2021 vant 22 tilsvarende oppdragstakere frem i et søksmål mot helsegiganten Stendi. Lagmannsretten kom til at selskapet ikke hadde lov til å bruke oppdragsavtaler på denne måten, og at medarbeiderne skulle vært klassifisert som vanlige ansatte. Som følge av denne dommen, aksepterte Recoveryakademiet at også deres medarbeidere skulle hatt ordinære ansettelser.

Får fullt medhold

Nå har striden stått om hvilke økonomiske konsekvenser dette skal få. De tre feilklassifiserte oppdragstakerne krever nemlig etterbetalt feriepenger og overtidsbetaling. Selskapet mener imidlertid dette vil føre til en viss grad av dobbeltbetaling, og at man derfor heller må ta utgangspunkt i hva de tre hypotetisk sett ville fått i lønn dersom de korrekt hadde vært ansatt.

Et sentralt poeng er at de som oppdragstakere jobbet langt mer enn ordinær arbeidstid.

Flertallet legger til grunn at dersom det som allerede er betalt, helt eller delvis kompenserer for de kravene som er fremsatt, så skal gjøres fradrag for å unngå overkompensasjon. Bevisbyrden for slik overkompensasjon ligger imidlertid hos arbeidsgiver, og flertallet mener det ut fra oppdragsavtalen ikke er mulig å dekomponere hva som eventuelt er innbakt i honoraret.

«Jeg er etter dette kommet til at lagmannsrettens rettsanvendelse ved fastsettelsen av kravet på betaling av feriepenger er riktig. RAs anke kan etter mitt syn derfor heller ikke føre frem på dette punktet», skriver førstvoterende Wilhelm Matheson, og får støtte fra Hilde Indreberg og Kine Steinsvik.

Minderetallet

Mindretallet mener på sin side oppdragstakeres vederlag generelt skal dekke de samme elementene som striden nå står om, og derfor normalt vil ha en høyere timesats enn ordinær arbeidslønn per time.

Mindretallet, Thom Arne Hellerslia og Borgar Høgetveit Berg, skriver:

«Lagmannsrettens rettsanvendelse fører til at ankemotpartene vil motta vesentlig mer enn hva en ansatt med 48-timers turnus ville mottatt for samme arbeidsomfang. Fra ankemotpartenes side er det vist til at det bør lønne seg å angripe feilklassifisering, slik at det kan ryddes opp i uriktige avtaler. Jeg har vanskelig for å se at dette kan være et moment ved hvordan et etteroppgjør skal gjennomføres.»

Dermed blir tingrettens dom stående, der de tre ble tilkjent henholdsvus mellom 1,3, 1,4 og 2 millioner kroner i overtid og tillegg, pluss feriepenger.

Dommen finner du her.