Høy prisvekst: – Kan være spikeren i kista for rentekutt

– Kan være spikeren i kisten for videre rentekutt, mener sjeføkonom.

Folk i Karl Johans gate i Oslo sentrum. Foto: Vidar Ruud / NTB

Saken oppdateres.

Prisveksten steg til 3,6 prosent i januar, sammenlignet med samme måned for et år siden.

KjerneinflasjonKjerneinflasjonKjerneinflasjonen ser bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når de vurderer prisveksten. gjorde også et hopp til 3,4 prosent, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når renten settes.

Begge deler er betydelig høyere enn det økonomene hadde ventet på forhånd.

De hadde spådd at både den generelle inflasjonen og kjerneinflasjonen skulle komme inn på 3 prosent i januar, ifølge Bloomberg. I desember lå totalinflasjonen på 3,2 prosent og kjerneinflasjonen på 3,1 prosent.

– Dette kan være spikeren i kisten for videre rentekutt, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

Andre økonomer sår også tvil om det blir videre rentekutt etter prisveksthoppet. Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie, kaller det «sterkt bekymringsfullt» for Norges Bank.

– Planene deres var å kutte 1–2 ganger i år. Dette er et betydelig argument mot å gjøre det, sier Haugland til E24.

Kronen styrker seg etter de overraskende høyere inflasjonstallene.

Husleie trekker opp

– Det var særlig utviklingen i husleier og prisene på biler og strøm som løftet prisveksten i januar. Veksten var likevel ganske bredt basert, med få vare- og tjenestegrupper hvor prisene gikk ned. I sum trakk dette prisveksten betydelig opp i årets første måned, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Det er normalt at husleiene stiger mer i januar enn andre måneder, fordi det er vanlig å justere husleien en gang i år i tråd med prisveksten.

Snødekte biler og boliger i Oslo. Både husleiene og bilprisene trakk prisveksten oppover i januar. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Husleiene trekker opp da oppgangen var 0,6 prosent på månedsbasis nå (fra desember 2025 til januar 2026), mot en oppgang på 0,2 prosent for et år siden (fra desember 2024 til januar 2025).

– Vi ser at høy generell prisvekst over tid har bidratt til en vekst i husleiene. Samtidig har økte kostnader for utleier på grunn av blant annet høy rente og endrede skatteregler for utleie trolig blitt veltet over i høyere leie i nye leiekontrakter, sier Kristiansen i SSB.

Bil og strøm

Det er flere andre kategorier bidrar til hoppet i prisveksten.

Mange elbiler ble dyrere fra nyttår på grunn av avgiftsøkninger. Grensen for momsfritak ble redusert fra 500.000 kroner til 300.000 kroner. Bilprisene steg 3,5 prosent på månedsbasis, og er opp 4,1 prosent sammenlignet med for et år siden.

Strømprisene steg over hele landet i januar. Her er samtidig strømstøtte og Norgespris med på å dempe hvor mye folk merker det på strømregningen.

Strømmaster i Oslo. Foto: Helene Mariussen / VG

Prisene på tjenester steg også forrige måned. Prisutviklingen på forsikringer var en av årsakene, ifølge SSB. Forsikring har blitt 16,6 prosent dyrere det siste året, ifølge SSB-tallene.

På motsatt side dempet matprisene. Det er vanlig at de stiger i januar etter juletilbud i desember, men denne gangen steg prisene mindre enn på samme tid for et år siden, skriver SSB.

Prisene på mat og alkoholfri drikke steg 1,4 prosent på månedsbasis, og ligger 4,2 prosent høyere enn for et år siden.

«Ikke hastverk»

Prisveksten er viktig når Norges Bank setter renten. Sentralbanken styrer etter et mål om stabil inflasjon på to prosent.

I de siste prognosene har Norges Bank indikert at det kan komme mellom ett og to rentekutt i 2026.

Samtidig har sentralbanksjefen vært klar på at det ikke haster å få renten ned.

– Vi har ikke hastverk med å sette renten videre ned. Prisveksten er fortsatt for høy. Holder vi energipriser utenom, har prisveksten ligget nær 3 prosent siden høsten 2024, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache på forrige rentemøte i januar.