Kortversjonen
- Siden 2012 har norske kommuner gjort mer enn 15.000 vedtak om frihetsberøvelse.
- Kun én promille av disse tilfellene er blitt prøvd for domstolene.
- Norske jusprofessorer sier dette er et stort rettssikkerhetsproblem.
- Bare én sak har blitt behandlet i Høyesterett.
Og kun én sak er blitt behandlet i Høyesterett.
Det viser en kartlegging VG har gjort gjennom innsamling av tall og rettsavgjørelser.
To jusprofessorer mener dette er et problem for rettssikkerheten.
Den aktuelle loven heter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A og kan brukes til å tvangsinnlegge personer, uavhengig av diagnoser og uten psykiske lidelser.
Personene kan videre holdes på institusjon år etter år, mot sin vilje. Som regel er dette tvang myndighetene bruker for å holde demente på sykehjem.
VGs gjennomgang av dommer viser flere saker også uten demens, men et avgjørende vilkår for å ta i bruk tvangsloven er at personen er fratatt samtykkekompetanse.
Et annet vilkår er at det må være fare for vesentlig helseskade om ikke tvangen gjennomføres.
Antall årlige vedtak om tilbakeholdelse har nesten doblet seg
det siste tiåret.Les også: – En livstidsdom
Få klager
Statsforvalterne skal gjennomgå alle kommunale tvangsvedtak, som har en varighet på over tre måneder. Ifølge tall fra Statens helsetilsyn, endret eller opphevet statsforvalterne 16 prosent av disse vedtakene i 2023.
Dette inkluderer imidlertid også andre typer tvangstiltak som loven tillater. Det er derfor uklart hvor mange vedtak om tilbakeholdelse som ble endret eller opphevet.
Av over 5600
tvangsvedtak etter 4A i fjor var det bare 33 personer som klaget. Men også her er det uklart hvor mange – om noen – som fikk medhold.Helsetilsynet har nylig avdekket flere alvorlige mangler ved statsforvalternes gjennomgang av tvangsvedtakene.
Domstolene blir derfor en viktig ventil for rettssikkerheten til de som er underlagt tvang.
Én sak i Høyesterett
Men VGs gjennomgang av saker om tilbakeholdelse på institusjon i norske domstoler, viser at kun 15 personer har fått saken sin opp for retten siden loven trådte i kraft i 2009.
Kun én har fått medhold. Det var i 2014.
VG fortalte nylig historien til en annen av de 15 personene: Evy (60), som har vært innesperret på Kamfjordhjemmet i Sandefjord siden 2018.
Hun har kjempet mot tvangen i fire rettsrunder, forgjeves, og er den eneste som har fått saken sin opp for Høyesterett.
Etter dette har Høyesterett ikke sluppet inn to anker i saker som gjelder tilbakeholdelse etter 4A.
– Rettssikkerhetsproblem
Etter over 15.000 vedtak, har altså kun 15 personer fått saken sin prøvd for retten.
Og Høyesterett har kun i én sak – Evys sak – gitt rettsavklaringer etter et lovverk som i praksis kan medføre frihetsberøvelse på ubestemt tid.
– Dette er et rettssikkerhetsproblem, sier jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.
Han er ekspert på rettshistorie og mener Norge har et problem med et «skrikende behov» etter rettsavklaringer på mange felt. Tvang er ett av dem.
– Høyesterett tar bare inn rundt 100 saker i året, og halvparten gjelder straffesaker. Dette skiller Norge fra mange europeiske land, som tar inn tusenvis av saker, forklarer han.
Helsetilsynet har påpekt at frihetsberøvelse etter kapittel 4A rammer personer som har «vanskelig for å ivareta sin egen rettssikkerhet».
– Når forvaltningen skal fatte tusenvis av vedtak, som er så inngripende som dette, så må du ha retningslinjer og rettsavklaringer. Med så få avgjørelser fra retten, blir det for lite veiledning, sier Sunde.
Les også: Må betale for egen tvang – skylder 1,7 millioner
– Rykker tilbake til start
En annen jusprofessor, tvangsekspert Bjørn Henning Østenstad, forklarer hvorfor saker om tvang etter kapittel 4A har særskilte utfordringer med å nå frem til Høyesterett.
Vedtakene har nemlig en varighet på maksimalt ett år.
– Denne typen saker rekker i praksis aldri å komme til Høyesterett før det blir fattet nytt vedtak. Selv om dette nye vedtaket er helt likt det foregående, avsluttes likevel en eventuell domstolsprosess når det opprinnelige vedtaket løper ut. Man rykker tilbake til start, sier han.
Østenstad påpeker at loven om psykisk helsevern har en annen ordning.
Der kan vedtak forlenges, i stedet for at det må lages nye vedtak. Dette gjør at saker om tvang i psykiatrien mye lettere kommer opp for Høyesterett, enn andre tvangssaker.
Det finnes en rekke avgjørelser om tvang i psykisk helsevern fra Høyesterett, til forskjell fra den ene avgjørelsen etter kapittel 4A.
Tvangslovutvalget, som Østenstad ledet, foreslo i 2019 å innføre samme prinsipp om «forlengelsesvedtak» i en ny og samordnet tvangslov. Det har ikke skjedd.
– Vi foreslo endringer for å lukke dette rettssikkerhetshullet. Grensene for hva som er lovlig tvangsbruk mot våre mest sårbare medmennesker, er det særlig viktig at Høyesterett får vurdere, sier han.
– Vi har prioritert å følge opp forslagene fra Samtykkeutvalget
, og forslag som ikke krevde store endringer i lovstrukturen, men vi varsler at departementet vil jobbe videre med oppfølging av Tvangslovutvalget , sier statssekretær Karl Kristian Bekeng.Én ukes margin
Evys sak illustrerer Østenstads poeng. Da hun i 2021 fikk sin sak opp for Høyesterett, var det kun én uke før det aktuelle tvangsvedtaket løp ut på dato.
- 15. juni 2020: Sandefjord kommune fatter nytt vedtak om å videreføre tvangen.
- 22. juni 2020: Advokat Erik Bryn Tvedt klager på vegne av Evy til statsforvalteren.
- 30. juni 2020: Statsforvalteren stadfester vedtaket – klokken begynner å tikke ned.
- 10. juli 2020: Advokat Erik Bryn Tvedt tar ut stevning på vegne av Evy.
- 28. august 2020: Vestfold tingrett behandler saken.
- 9. september 2020: Vestfold tingrett avgjør at Evy ikke får medhold.
- 5. oktober 2020: Advokat Erik Bryn Tvedt anker til lagmannsretten.
- 26. januar 2021: Ankeforhandling i Agder lagmannsrett.
- 12. februar 2021: Agder lagmannsrett avgjør at Evy ikke får medhold og Tvedt anker innen fristen på én måned.
- 10. juni 2021: Høyesterett avgjør at Evy ikke får medhold.
- 17. juni 2021: Sykehjemmet fatter et nytt tvangsvedtak mot Evy.