Det står et juletre på kirkegården på Reipå. Dekket med snø, og røde julekuler med hvit skrift.
«Aud-Karine».
«Vegard».
«Thomas».
«Tonje».
«Morten».
«Emil».
– Vi har ikke fått puste imellom alle hendelsene. Det har vært så mye som har rammet Meløy de siste årene, sier Cecilie Johansen.
Hvert år lyste sønnen Emil opp da den første snøen kom dalene. Han visste at snøskutersesongen nærmet seg. Gjerne sammen med barndomsvennen Morten.
– De elsket fart og spenning, sier Cecilie.
Cecilie var gudmor til Morten, Mortens mamma Tonje var gudmor for Emil. De delte helger på camping i Junkerdal, ferier og hverdager.
Nå deler Cecilie og Tonje sorgen.
Mange ulykker på kort tid
Natt til en lørdag i august i 2023 kjørte en båt med ni ungdommer om bord i Meløy på land. Bestekompisene Emil og Morten omkom.
– Juletida er veldig sår for mange av oss. Hjemme hos oss er det en tom plass, men det er større enn som så, forteller Vibeke Halvorsen.
I august 2019 var sønnen hennes Vegard på kjøretur med to venner. I stor fart havnet bilen av veien. Vegard mistet livet.
– Vi er jo i familie mange av oss. Så det er jo ikke bare én tom plass, det er flere tomme plasser, sier Vibeke.
Ikke bare mistet hun sønnen i 2019, Vibeke mistet også niesa si, Aud-Karine (31), i en trafikkulykke i juni 2023.
Og kommunen med drøye 6.000 innbyggere har mistet mange av sine yngste de siste årene.
Tonje (25) i en kollisjon i juli i 2023, Thomas André i en arbeidsulykke våren 2021, mens Arne (25) omkom i ei skredulykke i desember 2023.
Frykt for å glemme
– Det ingenting som er så jævlig som å miste ungen sin. Samtidig har jeg en kjempestor frykt er at barna våre skal bli glemt, sier Cecilie Johansen.
Sammen med Vibeke tok hun derfor initiativ til å få opp minnejuletreet på kirkegården. Her kan alle som vil henge opp ei kule med navnet til barnet de har mistet. Uavhengig om det skjedde i fjor eller for 30 år siden.
– Vi ønsker jo å gjøre noe i fellesskap i en ellers så tung tid. Så vi prøver å finne et fellesskap til den elendigheta vi står i, og gjøre noe fint sammen, sier Vibeke.
Og i arbeidet med minnetreet, har foreldrene som har mistet noen fått muligheten til å møtes.
En øl ved gravsteinen
– Jeg er så glad for at de har gjort dette, sier Karin Jacobsen.
Hun mistet datteren Tonje i en trafikkulykke på E6 i Saltdal i fjor sommer. En bil kom over i motsatt kjørefelt.
– Da vi kom hit og begynte å henge opp kuler, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. Men det var en god følelse i kroppen. I tillegg har vi fått pratet sammen og vært god med hverandre.
Selv merker hun en tydelig forandring blant foreldrene som står igjen i Meløy.
– Vi blir bare flinkere og flinkere til å klemme. Jeg vet ikke om vi noen gang har vært så flinke til å klemme som vi er nå.
Mens foreldrene er samlet rundt juletreet på kirkegården blir det tydelig at minnene etter de unge menneskene som har mistet livet de siste årene lever i beste velgående.
Bestevennene Emil og Morten er gravlagt ved siden av hverandre. Mellom gravsteinene står det et lite juletre i plast.
– Ofte når jeg er her ser jeg at vennene deres har vært innom. Kanskje har de tent et lys, lagt ned en stein eller ei rose, sier Tonje.
– Eller en øl. En gang jeg kom hit sto det en halvliter her. Det er jo sånn de var. Og det viser at ungdommen ikke glemmer dem, fullfører Cecilie.
Publisert 24.12.2024, kl. 17.44