HL-senteret rangerer ikke hat mot minoriteter

I 2017 anbefalte HL-senteret at det burde lages en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet, skriver Cora Alexa Døving. Foto: Knut Neerland

Vi er enige i at våre funn vitner om et fenomen som bør tas på alvor.

I fire omganger – 2012, 2017, 2022 og 2024 – har Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) målt utbredelsen av negative holdninger til jøder og muslimer. Ingen andre har kartlagt disse feltene så omfattende i Norge. Skribentene Frida Zalissa Koanda og Aisha Iqbal refererer til disse undersøkelsene når de i et debattinnlegg i denne avisen hevder at senteret ikke har tatt muslimfiendtligheten på alvor.

Dette stemmer ikke.

Et stort samfunnsproblem

Vi er enige i at våre funn vitner om et fenomen som bør tas på alvor. Fordommer mot muslimer er utbredt i befolkningen og ligger relativt stabilt på rundt 34 prosent. Andre studier viser lignende tall, som Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (Imdi) integreringsbarometer fra 2024, der 41 prosent av respondentene sier de er skeptiske til mennesker med muslimsk tro. Vi har altså med et stort samfunnsproblem å gjøre.

HL-senteret har i flere omganger beskrevet funnene som alvorlige. I 2017-rapporten ble det anbefalt at det burde lages en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet. HL-senteret har levert bidrag til «European Islamophobia Report» og utvikler undervisningsmateriell med bakgrunn i holdningsundersøkelsene. I tillegg har vi gjennomført en rekke intervjustudier for å få innsikt i erfaringer blant muslimer.

Ny utrygghet

Nylig var HL-senteret representert blant foredragsholderne i anledning den internasjonale FN-dagen mot islamofobi. En av de andre foredragsholderne gjorde inntrykk med beskrivelsen av seg selv som 16 år og synlig muslim i 2015, året som begynte med islamistisk terror i Paris og fortsatte med flyktningkrise fra Syria. Hendelser «der ute» gjorde noe med majoritetens blikk på henne. Hun beskrev det som et kriseår for muslimer i Norge.

I dag erfarer den jødiske minoriteten en ny utrygghet i det norske samfunnet. For mange er det blitt en umulighet å bære et synlig symbol på hvem de er. Det er et kriseår for jødiske nordmenn. Når HL-senteret finner at negative holdninger til jøder har økt, samtidig som jøder rapporterer om jødefiendtlighet i et helt nytt omfang, er det viktig at HL-senteret fremhever dette.

Alle former for hat må bekjempes

Koanda og Iqbal er også skeptiske til at vi måler antisemittiske holdninger blant muslimer. I etterkant av både 2017- og 2022-målingene har vi ved flere anledninger vært invitert av muslimske organisasjoner og trossamfunn som har bedt om hjelp til hvordan man kan gjenkjenne og motarbeide fordommer mot jøder.

Når vi forsker på antisemittisme og muslimfiendtlighet, ser vi på funnene våre både i sammenheng og isolert som særegne fenomener. Vi rangerer derimot aldri alvoret i diskriminering og hat mot ulike grupper. Viktigst er det å bekjempe enhver form for hat mot minoriteter – det være seg jødefiendtlighet eller muslimfiendtlighet.