Mange var skeptiske den gangen Kronprinsen presenterte sin tilkomne, den festglade, alenemoren Mette-Marit fra Kristiansand.
Men folket lot nåde gå for rett, jenta måtte få lov til å vise at hun ville være tilliten verdig som medlem av Kongehuset.
Og etter hvert ble hun godt likt, faktisk bedre og bedre likt, til og med beundret, og – vil jeg si – elsket av mange. Når sønnen i de senere år begynte å vise dårlige takter ble det i liten grad knyttet til HKH Mette-Marit, selv om hans gjøremål svertet over på kongefamilien.
Men så viser det seg at lenge forut for denne Marius perioden var HKH Mette Marit opptatt med visse gjøremål på andre kanter; hun pleide omgang med en gjennomført seksualforbryter, og – det verste av alt – hun hadde kjennskap til det. Som hun skrev syntes hun ikke at det så så bra ut, men hun opprettholdt likevel den personlige kontakten.
At hun nå, etter at Epsteins seksuelle forbryterregime er avslørt, forteller at hun er flau og skamfull, er selvsagt bra, men ikke veldig formildende. At hun som kone, mor og kronprinsesse ikke brøt kontakten med Epstein tvert av når hun fikk den første anelsen om hva han drev med, er fullstendig uforståelig. Hvis hun virkelig ikke forsto at denne kontakten kunne være svært ødeleggende for henne selv, og ikke minst for det norske Kongehuset, er i så fall faktisk helt ubegripelig.
Spørsmålet vi nå må stille oss selv er om hun i dette lyset fremstår som en verdig, fremtidig dronning.






English (US)