Hjernen vår råtner, og vi scroller videre

I mitt liv har mobilen spilt en stadig større rolle i takt med nye og bedre mobiler, apper og sosiale medier.

Da jeg vokste opp rundt årtusenskiftet var mobil synonymt med å ringe mormor for å takke for julegavene eller å spille SnakeIkonisk mobilspill fra Nokia, lansert i 1997. i en utålelig lang flyplasskø.

Siden den gang har mobilen blitt en dopaminfabrikkSosiale medier er laget for å påvirke belønningssystemet i hjernen vår, slik at du «bare må sjekke noe» eller scrolle litt til. Da utløser hjernen dopamin, som også kalles for et lykkestoff. som alltid kan friste med flere former for belønning enn det finnes likes og retweets på sosiale medier.

Gjennom å vite stadig mer om oss, kan Big TechDette refererer til de største teknologiselskapene i verden, som for eksempel Google, Apple, Facebook og Amazon. utvikle mer effektive algoritmer og gi oss spesialtilpassede annonser eller fristelser.

Skjerm var ikke nødvendigvis bedre da det betød gameboy, gullrekka eller Nintendo.

Men det er forskjell på lineær-TV der du er tvunget til å se MacGyver En amerikansk action- og eventyrserie som gikk på ABC fra 1985 til 1992. – og mobilene våre der all verdens underholdning, kunnskap, meninger, påvirkning og propaganda bare venter på deg.

En av nøklene bak suksesshistorien om det moderne Norge er regulering.Det betyr «å kontrollere eller styre ved hjelp av regler eller lover». Det betyr også å tilpasse eller justere.

I dette noen ganger litt grå og byråkratiske, men veldig demokratiske og frie landet, har regulering gitt oss heiser i høye bygårder, setebelter i stadig større biler og strenge krav om hvor og når man kan kjøpe pils.

Regulering gjort på riktig vis er sivilisasjon.

Da er det et paradoks at dopaminmaskinen som omgir oss fra vi står opp til lenge etter vi burde ha lagt oss, ikke er bedre regulert.

De siste årene har det ikke manglet på nedslående statistikker for ungdomsgenerasjonen.

Norske skoleelever leser dårligere enn før. De er dårligere i matematikk, har dårligere konsentrasjonsevne og scorer til og med dårligere i evnen til demokratisk medborgerskap.

For meg er ikke dette hverken sjokkerende eller uforklarlig.

Jeg har selv opplevd å gå fra en barndom med relativt lite skjerm til et ungt voksenliv hvor skjermen dominerer livet mitt; enten det er på jobb, i familieselskap eller på kino.

For min egen del har mobilen, til tross for alle mulighetene den har gitt meg, gjort meg dårligere.

Til å lese bøker. Nyte en god film. Til å kjede meg. Lytte når noen snakker, eller føle at jeg blir lyttet til.

Samtidig gjør mobilen at jeg sjeldent får tid til å koble av, fordi jeg alltid kan nås.

Mobilen har også gjort meg mer pessimistisk på vegne av verden, fordi dystopien aldri er mer enn et par trykk unna.

Det hender mye oftere enn det som er bra for noen, at jeg legger meg til å sove med tankene på verdenskrig, fugleinfluensa, atomkrig eller kulturkrig etter en sen kveld på Twitter eller TikTok.

Mobilen gjør meg til en dårligere utgave av meg selv. Men den, eller iallfall mangelen på regulering av den, gjør også samfunnet i stort verre.

Jeg merker det vel så godt på voksne venner og familiemedlemmer som på de yngste, men jeg tror konsekvensen vil være aller størst for barn og unge.

Skoleresultatene går nedover. Unge gutter og jenter dras til hver sin retning politisk.

Vi er blitt dårligere til å være uenige sammen.

Fra 2022–2024 var jeg en del av Ekstremismekommisjonen. Der fikk vi i våre møter innsikt i hvordan noen av de mektigste kreftene i verden misbruker sosiale medier til å påvirke de yngste.

Våren 2024 dro PST hjem til i underkant av 20 unge gutter på grunn av høyreekstreme volds- og terrorytringer i sosiale medier.

De yngste var 12 år, og i februar ble det også kjent at politiet stoppet en 12 år gammel gutt fra å gjennomføre et høyreekstremt terrorangrep i Norge.

Denne utviklingen har ikke skjedd av seg selv.

Den er et direkte resultat av at barn og unge er en målgruppe som kan nås av verdens fremste påvirkere, enten de har som mål å tjene penger på dem – eller å radikalisere dem.

Voksengenerasjonen har et ansvar for å gi barn rom til å være barn. Da er det en usedvanlig dårlig idé å la verdenshistoriens mektigste propagandaverktøy TikTok fungere som barnevakt.

Jeg tror at det om få år vil fremstå hodeløst naivt at norske barn fikk lov til å være på TikTok.

På tampen av 2024 vedtok nasjonalforsamlingen i Australia å forby sosiale medier for barn under 16 år. Støreregjeringen har varslet lignende skritt også her hjemme.

Det tror jeg er svært klokt.

De færreste barn og unge blir radikaliserte inn i ekstremisme, selv med flere timer på TIktok enn i dyp søvn.

De aller fleste blir pliktoppfyllende, snille medmennesker som kommer til å gjøre Norge til et godt land å bo i også i fremtiden.

Det betyr likevel ikke at vi har råd til å være naive i møte med skjermmakten.

Jeg forstår godt at foreldre er bekymret for hvordan å stå mot presset mellom tilbudene fra Big Tech-apper og de sosiale forventningene fra resten av samfunnet.

Jeg forstår også godt at lærere er bekymret for hvordan ukritisk skjermbruk påvirker elevenes konsentrasjon og leseferdigheter.

De som merker det best, er likevel de unge selv.

Uttrykket «brainrot» Et engelsk uttrykk som beskriver hvordan hjernen kan bli negativt påvirket av å konsumere meningsløst eller skadelig innhold på internett.refererer til når hjernen råtner av å se meningsløst innhold på internett. Det er et fenomen ungdomsgenerasjonen har et krystallklart bilde av fordi det er så utbredt.

Hjerneråten som kommer av ukritisk tilgang til sosiale medier og skjerm er her allerede og den rammer ikke bare meg og deg, den rammer oss alle.

Å tro at det er mulig for hver enkelt forelder, lærer eller tenåring å stå opp mot verdens ledende tech-selskaper er ikke bare feil, det er veldig naivt.

• Se video: