Hjemløse etter flommen: – Mentalt er det jævlig slitsomt

– Det har vært absurd. Rart. Stressende. Jeg har ventet på avklaringer fra kommune og forsikringsselskap, så ... det har vært en påkjenning, sukker Tore Blyverket.

I påvente av å få flytte hjem igjen til huset på Nesbyen etter flommens herjinger, har han bodd på verkstedet det siste året.

– Jeg har laget meg et rom på ei brakke. Jeg har jo det jeg trenger. Men det blir ikke som å ha et hus. Det blir amputert. Et amputert liv, forteller han og setter opp et sørgmodig smil.

– Så fikk jeg et hjerteinfarkt som sikkert kan spores til denne opplevelsen.

Ekstremværet oversvømte huset til Tore, og huset ble totalskadd.

Månedene gikk, men svaret fra kommunen kom ikke.

Et år senere står tomta like forlatt.

Tore vet fortsatt ikke om han får komme hjem.

Milliarderstatninger etter ekstremværet

Ekstremværet «Hans» endevendte store deler av Sør-Øst-Norge sommeren 2023. Flom, oversvømmelser og skred gjorde flere hjemløse.

Mange har fått bygge og flytte hjem igjen. Mange ikke.

Bare på Nesbyen bor fremdeles 17 «flomflyktninger» i kofferten.

Naturskadeerstatningene på bygninger og innbo ble rekordhøye i fjor, og «Hans» sto alene for over 2 milliarder kroner. Det viser tall fra Norsk Naturskadepool.

Fra 7. til 25. august ble det meldt inn 6809 forsikringsskader fra dalene i Innlandet og kommunene på Hadeland samt kommuner sørover mot Oslo-regionen.

Husløs og rådløs

– Det er trått å gå slik. Det er ikke bare dette som stopper opp. Alt annet stopper opp også, sier Dan Johansen Lundahaug, enda en nesning som fikk kjenne på ekstremværets krefter.

Han har tomt på fire mål med stort hus, dobbel garasje, og verksted. Flommen tok alt – og han vet ennå ikke hva som skjer. Eller når.

– Vi vet jo ikke hvor dette ender, om vi går mange millioner i minus eller om ting vil ordne seg på et vis. Det virker håpløst uansett hvilken vei det går, sier Lundahaug.

Magnus Brennhovd kjøpte hus for første gang i fjor sommer. I løpet av to uker ble han nødt til å måtte evakuere hjemmet to ganger, og flytte hjem til sine foreldre.

I dag sitter han fremdeles husløs og rådløs.

– Nei, det er ikke stort som er igjen av huset. Omtrent bare reisverket, sier han om det skulle bli hans husdrøm.

Ventingen og uvissheten tærer på.

– Det er hovedsakelig kommunen som jobber jævlig tregt. Jeg tror alle vi som sitter igjen og ikke har fått svar, er jævlig forbanna egentlig, sier han og fortsetter:

– Mentalt er det jævlig slitsomt, det å holde kål på forsikringer og alt sånn. Vi bare venter og venter og venter. Nå har det jo gått ett år.

Vanskelige grunnforhold gjør at det tar tid

Anne Kari Eriksen er ordfører på Nesbyen. Hun sier at hun har forståelse for at dagen i dag er tøff for mange av innbyggerne.

– Jeg føler veldig med dem som fortsatt ikke har fått lov til å flytte hjem eller bygge opp husene sine igjen, sier hun alvorstynget før hun gjentar:

– Dem føler jeg veldig med.

– Hvordan er det å stå i, egentlig, den samme situasjonen som for ett år siden?

– Da jeg tiltrådte som ordfører i oktober i fjor, så hadde jeg forventet at mye av dette var avklart i løpet av måneder. NVE er fagekspertisen. De har måttet bruke tid, og det er vanskelige grunnforhold ned på Nesflata. Det tar tid, sier hun om de nødvendige undersøkelser som må gjøres.

Ordføreren sier hun håper flere av innbyggerne vil få svar i løpet av høsten, enten det betyr at de får flytte tilbake eller ikke.

– Så skal kommunen jobbe med hvordan vi kan sikre innbyggerne mot en tilsvarende flom, eller en enda større, i fremtiden. Det skal bli bedre.

Fikk med seg bikkja og en bag

Da vannet steg og evakueringsvarselet nådde Tore Blyverket, måtte alt skje i høy hastighet.

– Det var bare å komme seg vekk. Jeg fikk med meg en bag med klær og bikkja.

At han ett år etter flommen fremdeles sitter husløs, hadde han i sin villeste fantasi aldri sett for seg.

– Jeg hadde håpet på en løsning tidligere. Alle har jobbet mot en løsning fra dagen etter flommen. Men det er mye lovverk, jus og byråkrati. Så er det kommunal planlegging som ikke akkurat går veldig fort. Men at det skulle ta over ett år, uten skikkelig svar, nei ...

Tankene til Blyverket kverner. Usikkerheten piner.

«Vil jeg få erstatning for huset?» Jeg får jo ikke frigjort økonomien i huset!». Får jeg noensinne flytte tilbake?»

– Når var sist gang du hadde hvilepuls?

– 6. august i fjor.