Hjelmeland: Arkeologer fant urørt vikingskatt: – Største jeg har opplevd

Dronefoto over utgravingsfeltet i Årdal. Den hvite boksen nede i høyre hjørne viser hvor sølvskatten ble funnet. Foto: Volker Demuth, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

Vikinger gravde ned sølvskatten ved en fjellskrent i Årdal i Hjelmeland kommune. Over 1000 år senere står arkeologer fra Stavanger med den i hendene.

• Emma Fondenes Øvrebø

Rundt 20 centimeter nede i jorda lå fire kraftige armringer i sølv, alle med ulik utsmykning, står det i en pressemelding fra Universitetet i Stavanger.

Feltarkeologene Mari Krogstad Samuelsen og Ola Tengesdal Lygre var de som først oppdaget skatten fra vikingtiden i Årdal i Hjelmeland kommune.

– Jeg trodde først det var snakk om noen tvinnede kobberledninger som man ofte kan finne i jordbruksjord, men da jeg så det lå flere inntil hverandre og at de slettes ikke var i kobber, men av sølv, skjønte jeg at vi hadde funnet noe spennende, sier Lygre.

Bonde Tårn Sigve Schmidt skal lage en ny traktorvei langs fjellet på gården sin, og arkeologene ble derfor koblet inn for å sjekke om det var noe å ta vare på før veien ble anlagt.

Foto: Volker Demuth, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

Utgravingen forlenges

Undersøkelsen finansieres av RiksantikvarenRiksantikvaren er en statlig etat som har ansvaret for kulturminnevernet på nasjonalt plan..

– Utgravingen viser at det har ligget en stor og mektig vikinggård her, bestående av flere hus til både mennesker og dyr, forteller arkeolog og prosjektleder Volker Demuth.

– Dette er definitivt det største jeg har opplevd i min karriere.

De har funnet:

• Rester av gryter i kleberstein
• Nagler
• Knivblader
• Brynesteiner til å slipe verktøy på

Arkeolog Volker Demuth står midt i utgravingsfeltet, som er rundt en meter dypt. Foto: Volker Demuth, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

Sølvskatten lå nedgravd under gulvet i det som var et lite hus, som trolig tilhørte trelleneEn trell var en ufri person i Norden i middelalderen. Den nordiske ordningen med treller er et eksempel på det vi i andre sammenhenger kaller slaveri. på vikinggården.

Foreløpig er det ikke funnet noe mer i området rundt der vikingskatten ble funnet, men utgravingen forlenges som følge av funnet.

– Dette er et unikt funn, fordi vi svært sjeldent finner slike gjenstander akkurat der de ble lagt. Som regel oppdages slike verdifulle gjenstander på jorder som har blitt pløyd, der en gjenstand er helt tatt ut av sin opprinnelige kontekst. Siden sølvskatten ikke har blitt flyttet på, kan den gi oss helt ny innsikt om livet og samfunnet i vikingtiden, sier Demuth.

– Helt fantastisk

Ifølge arkeologene er gården og sølvfunnet antakelig fra 900-tallet. Vikingtiden i Norge var fra år 800 til 1050.

Utgravingen viser at gården på et tidspunkt ble brent ned, og dette sammenfaller med en periode med mye uro i vikingtiden.

Hvis folk som bodde på denne gården måtte flykte fra et angrep, ville det være naturlig å gjemme unna de verdiene man hadde før man rømte til fjells, forteller Demuth.

Alt sølvet vikingene brukte kom fra utlandet, enten gjennom handel, som gaver, eller som del av bytte på vikingtokt, siden det på denne tiden ikke var noen sølvgruver i drift i Norge.

Se flere bilder i galleriet her:

Arkeologene har fraktet jordblokken med armringene til Arkeologisk museum, der konservatorene har tatt røntgen av det.

Nå skal de ta jordprøver, som blant annet kan fortelle om armringene lå innpakket i et klede da de ble gravd ned.

– Dette er et helt fantastisk funn, som gir oss helt unik kunnskap om en av de mest sentrale tidsepokene i Norge, nemlig vikingtiden, sier museumsdirektør Ole Madsen.

Armringene likner halsringene i sølv som ble funnet i Hjelmeland i 1769. Arkeologene kan så langt ikke utelukke at det er en sammenheng mellom de to funnene.

Relaterte emner

• Hjelmeland
• Vikingtida