Hevnen blir kraftigere for hver gang. Krefter presser på for krig, ifølge ekspert.

Iran og Hizbollah kan komme til å angripe Israel i løpet av 24 til 48 timer.

Iranerne er rasende over at Hamas-lederen Ismail Haniyeh ble drept mens han var på besøk i Teheran. Foto: Vahid Salemi, AP

Midtøsten er i helspenn etter to likvideringer i forrige uke. Hamas-leder Ismail Haniyeh ble drept i Teheran, mens Hizbollah-toppen Fuad Shukr ble drept i Beirut.

Israel har tatt på seg ansvaret for bombingen av Shukr, mens de er tause om drapet på Haniyeh.

Iran legger uansett skylden på Israel og har lovet en «hard straff» for drapet som ble begått på deres jord.

Tror hevnangrepet kommer allerede mandag

Israelske forsvarstopper regner med at Iran og deres stedfortredere i regionen vil følge opp truslene de har kommet med, skriver Haaretz-kommentator Amos Harel.

De tror angrepet kan bli kraftigere enn det som kom 13. april, da Iran hevnet et angrep mot landets konsulat i Damaskus.

Israel fokuserer nå på å forsvare det nordlige og sentrale Israel.

USAs utenriksminister Antony Blinken advarte G7 om at et angrep kan komme allerede mandag, ifølge Axios. Søndag ba han G7-landene om å legge press på Iran og Hizbollah for å redusere hevnangrepet.

På den internasjonale flyplassen i Beirut prøver mange nå å komme seg ut. Men mulighetene svinner ettersom en rekke flyselskap, blant dem Lufthansa og Air France, har innstilt sine flygninger til Beirut inntil videre. Foto: Yara Abi Nader / Reuters / NTB

Iran «bryr seg ikke» om de utløser storkrig

Nå venter hele verden på Irans og Hizbollahs hevn. Hvor kraftig den blir, kan avgjøre om Midtøsten blir kastet ut i en regional storkrig.

Ifølge The Wall Street Journal sier iranske diplomater at de ikke bryr seg om hevnen kan utløse en regional storkrig. En talsperson for det iranske utenriksdepartementet hevder imidlertid at Iran ikke ønsker opptrapping, men må straffe Israel.

Iran sendte mange droner og store missiler mot Israel i april i år. Nesten alt ble skutt ned. Foto: Amir Cohen, Reuters/NTB

Det er få forskere som tror at diplomatene snakker sant. En av dem er Hilde Henriksen Waage. Hun er professor i historie og Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Iran vet at Israel er militært og teknologisk overlegen. I tillegg er det virker det avskrekkende at USA sender flere tropper til Midtøsten nå.

Men både Israel og Iran tøyer grensene for hva som kan utløse en storkrig, ifølge Henriksen. Hun mener hevnsyklusen mellom partene gjør en katastrofal krig stadig mer sannsynlig.

Krefter som vil ha storkrig

Krigen partene nå risikerer å kaste regionen ut i, vil få Gazakrigen til å blekne i sammenligning, mener Waage.

Aftenposten har tidligere skrevet at en slik krig vil paralysere det israelske samfunnet.

Likevel kan det være krefter rundt statsminister Benjamin Netanyahu som vil presse på for en storkrig.

Den ytterliggående finansministeren, Bezalel Smotrich, har tatt til orde for krig og israelsk okkupasjon av det sørlige Libanon.

– Israel vet at USA står ved deres side. Det å trigge en front mot Iran kan være en måte å få USA med på en krig mot hovedfienden.

Det vil også ta fokus vekk fra krigen på Gazastripen, som vil være strategisk smart, mener Waage.

Finansminister Bezalel Smotrich er blant de ytterliggående regjeringsmedlemmene som presser på for at statsminister Benjamin Netanyahu skal føre en enda mer aggressiv politikk. Foto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB

USA vil forsvare Israel

Israelerne forventer nå å bli angrepet fra alle kanter av militser som fungerer som stedfortredere for Iran.

Fra Hamas og andre palestinske grupper, Hizbollah i nord, Iran fra øst og fra houthiene i Jemen i sør.

USAs president Joe Biden skal være rasende på Netanyahu fordi det ikke er blitt enighet om våpenhvile i Gaza. Biden har likevel lovet amerikansk støtte til Israel.

USA har sendt flere krigsskip og jagerfly til regionen, opplyste Pentagon fredag.

Det er tredje gang i løpet av 10 måneder at USA rykker ut for å forsvare Israel. Første gang var 7. oktober, etter Hamas’ angrep på Israel. Andre gang var i april, da Iran for første gang angrep Israel direkte.

– Det overordnede målet er å få ned temperaturen i regionen. Vi må unngå en regional konflikt, sa Jonathan Finer, assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, til CBS søndag.

Hvorfor blir det ingen våpenhvile i Gaza?

Onsdag markerer ti måneder siden Hamas-angrepet på Israel utløste Gaza-krigen. Netanyahu kritiseres både eksternt og internt for at man ikke får til en våpenhvile.

Ifølge Waage holder Netanyahu igjen fordi han frykter to ting: regjeringskollaps og korrupsjonssaken han har hatt mot seg i årevis.

– Netanyahu vet at korrupsjonssaken åpnes igjen med en gang krigen er ferdig, og at han da kan havne i fengsel.

Netanyahu selv hevder han ønsker en avtale, men at han stiller tøffere krav av hensyn til Israels sikkerhet.

Krigen i Gaza fortsetter. Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Hvordan går det med gislene?

Netanyahus største interne problem er skjebnen til de 115 gislene som fortsatt holdes fanget på Gazastripen. Israelerne tror omtrent halvparten er døde, enten drept den 7. oktober eller i fangenskap.