Hevder han brukte pute som våpen: «Vises ikke i obduksjons­rapporten»

Meldingene mellom Steinar Wangen og en svensk kvinne kommer frem i en fengslingskjennelse fra Søndre Østfold tingrett.

Kvinnen ble funnet død i Trollhättan i Sverige i september, og Wangen er siktet for å ha drept henne. Han nekter straffskyld.

Wangen ble pågrepet i Sverige i fjor høst, etter at TV 2 lurte ham i en felle i programmet «Norge bak fasaden». Han er fra før dømt for å ha hjulpet en norsk kvinne med å ta livet sitt.

Wangen har sendt meldinger til flere kvinner om at han kan bruke pute for å hjelpe dem å dø.

Kvelning med pute kan ikke påvises i en obduksjon, hevder han.

– Det stemmer, det, sier rettsmedisiner Peer Kåre Lilleng til NRK.

Lite å gå etter

Lilleng er en svært erfaren rettsmedisiner ved Gades Institutt i Bergen. Han uttaler seg på generelt grunnlag.

Lilleng sier metoden Wangen beskriver vil gi svært lite å gå etter i en obduksjon.

– Gir du narkotika i svær dose og legger en pute på ansiktet, så finner man ikke noe spesielt ved obduksjonen, mener Lilleng.

Ida Kathrine Gravensteen, rettsmedisiner og forsker ved OUS, er enig.

– Ved kvelning, hvor man dekker til luftveiene, kan det være ganske sparsomme funn, egentlig, sier hun til NRK.

Vil stritte imot

Å dø av å få munn og nese tildekket er noe man sjelden ser hos friske voksne, sier Gravensteen.

Er man våken, vil kroppen instinktivt stritte imot, forklarer hun.

– Og da vil man ofte kunne se andre typer tegn. Merker i hud etter trykk. Merker på leppene, hvis de har vært presset mot tennene, mens man har kjempet imot.

Men Wangen skriver at personene han vil bruke pute på, skal være dopet ned og i søvn.

– Da er det ikke sikkert at du får noen blåmerker eller skrap eller noen sånne ting. Du får kanskje bare disse uspesifikke kvelningstegnene, som kan være ganske sparsomme, sier Gravensteen.

Uspesifikke tegn kan sees ved flere ulike dødsårsaker, og de er ikke alltid synlige.

Ved kvelning med trykk mot halsen, ser man ofte såkalte punktblødninger i øynene og ansiktet, hevelser og misfarging av huden.

Men ved å dekke til luftveiene uten trykk mot halsen, får man ikke disse tegnene, påpeker rettsmedisinerne.

– Man er ganske avhengig av andre typer opplysninger også. At det er funn på stedet eller forklaringer fra dem som har vært til stede ved dødsfallet. Så det er ikke helt rett frem, sier Gravensteen.

Må bevise forsett

I juli 2024 ble Wangen dømt før å ha medvirket til at en norsk kvinne tok sitt eget liv.

I etterkant av dommen var han i kontakt med en journalist fra TV 2 som utga seg for å være en kvinne som ønsket å dø.

Wangen og journalisten snakket om dommen. Han sa selv at han hadde brukt en pute for å kvele kvinnen. I en SMS til TV 2 skrev han:

Bruk av pute ble et tema i retten, men det ble ikke bevist.

– Grensen mellom medvirkning til selvmord og drap vil normalt gå ved hvem som utøver den siste, avgjørende handlingen for at dødsfallet inntrer, sier Erling Johannes Husabø til NRK.

Han er professor ved juridisk fakultet ved UiB, og tok doktorgrad med avhandlingen «Rett til sjølvvalt livsavslutning?».

– Det betyr at hvis personen var i live da han tok puta over ansiktet og kvelte vedkommende, er det et drap. Men det er og en forutsetning at han var klar over at hun levde, slik at han hadde forsett om å kvele henne, sier Husabø.

Drapsforsett foreligger hvis man ville drepe, anså det som mest sannsynlig at handlingen ville føre til død, eller trodde det var mulig at personen levde, men handlet likevel.

– Å bevise drapsforsett vil antakelig ikke være så problematisk i et tilfelle som dette, for det gir lite mening å bruke pute på et lik, sier Husabø.

Samme strafferamme

Wangens forsvarere ønsker ikke å kommentere på at han hevder å ha brukt pute.

Politiadvokat Anders Svarholt sier det blir en naturlig del av etterforskningen av dødsfallet til den svenske kvinnen.

– Med de opplysninger man nå har mottatt fra Sverige gjennom meldings­korrespondansen han har hatt med avdøde, er jo dette interessante opplysninger som vi ønsker å følge videre opp, sier Svarholt til NRK.

Statsadvokat Peter Johansen var aktor i rettssaken mot Wangen i juli 2024. Han vil også føre en eventuell rettssak mot Wangen etter siktelsen for drap på den svenske kvinnen.

Johansen vil ikke forutsi utfallet av denne etterforskningen, men påpeker at drap og medvirkning til selvmord har samme strafferamme: 8 til 21 år i fengsel.

– Man må avdekke hvilket faktum man mener er bevist. Det gjelder i alle straffesaker. Og så vil man ta stilling til et påtalevedtak, sier Johansen.

Nekter

Wangen er i dag siktet for drap på kvinnen i Sverige, samt fire tilfeller av oppfordring til selvmord. Han nekter straffskyld for dette.

– Han mener det han har gjort ikke er straffbart, verken i Norge eller Sverige, har Wangens norske forsvarer, Gaute Nilsen, tidligere sagt til NRK.

Drapet etterforskes av norsk politi, mens svensk politi etterforsker sakene som gjelder oppfordring til selvmord. Det kan man ikke straffes for i Norge.

Wangen ble utlevert til Norge og varetektsfengslet i begynnelsen av april

NRK hadde en lengre prat med Wangen i Søndre Østfold tingrett. Han ville ikke gi et intervju, men sa:

– Hvis det kommer dit at jeg renvaskes, vil jeg vurdere å kalle inn til en pressekonferanse. Og der vil TV 2s rolle være et sentralt tema.